Gamle Strynefjellsvei

Turen hjem fra Sunnmøres øyrike gikk tilbake langs fjordene i Ørsta og Volda til Stryn, men derfra valgte jeg veien over fjellet mot øst. Ikke hovedveien gjennom de lange og mørke tunnelene, men den gamle Strynefjellsveien til Grotli. Denne veien åpnet i 1894, og var en hovedferdselsåre mellom øst og vest i over 80 år. I 1977 ble den erstattet av dagens riksvei 15. Gamle Strynefjellsvei er en del av Nasjonal verneplan for veier og bruer, og på grunn av dette er den en av få riksveier som har fått beholde grusdekket. Den har siden 2010 status som fylkesvei, og er stengt i vinterhalvåret.

 

Ved Storevatnet i Volda.

 

Høstfarger

Mot slutten av september er høstfargene vanligvis på sitt mest intense i dette området, og årets høst var ikke noe unntak. Opp gjennom Videdalen vokser vier, dvergbjørk, blokkebær og rypebær i en herlig miks. Et gigantisk lappeteppe i gult, rødt, orange og grønt dekker dalbunnen langs elva og veien, mens høye fjell reiser seg på begge sider. Lenger oppe i fjellet er det mer stein og blokkmark, men også her lyser fargerik lyng opp et ellers øde landskap.

 

Gamle Strynefjellsvei i Mårådalen, Skjåk.

 
Ned gjennom Mårådalen mot Grotli overtar vegetasjonen mer og mer, og landskapet her står ikke noe tilbake for det på vestsida av fjellet. Unødvendig å nevne kanskje, men det ble en flott fototur over Strynefjellet. Jeg ga meg forresten ikke med det, for raskeste vei hjem gikk over Valdresflya. Det ble en liten avstikker til Ridderspranget i Sjodalen, før turen gikk over nok en fjellovergang til Beitostølen og Valdres.

 

Ved Ridderspranget i Sjoa.

 

Se flere bilder fra denne turen