Vanlig fenomen

Solnedganger er et ganske så velbrukt fotomotiv, de forekommer jo ikke så rent sjelden. Hver eneste dag faktisk, om man ser bort fra strøk med midnattsol og mørketid. Hvor fine de er, eller om man ser de i det hel tatt varierer naturligvis med været. Tett skydekke gir vel bare et gradvis svinnende dagslys, mens helt skyfri himmel heller ikke er særlig spennende. Akkurat passe med skyer kan dermed gi et flott skue når sola går ned foran deg. Men når et stort nedbørområde samtidig kommer sigende bak deg, og litt duskregn skaper en komplett regnbue foran glødende fjell, da har man forhold en naturfotograf vanligvis bare drømmer om.

 

Ved Åndervåg på Andørja.

 

Andørja

Andørja er ei øy i Sør-Troms. Den var før en selvstendig kommune, men er nå en del av Ibestad. Øya er 135 km² stor, og meget fjellrik. Faktisk har den det høyeste fjellet på noen øy i Skandinavia, den 1276 m høye Langlitinden. Fjellene omkranser Straumbotn, en smal fjordarm som nesten deler øya i to. Snaut 600 mennesker bor på Andørja, de fleste i grendene på vest- og nordsiden.

 

Senja danner bakgrunn i sommerkvelden på Andørja, Sør-Troms.

 

Utsyn mot Senja

Klokka var ca halv ni da jeg rundet neset på sørvestsiden av øya, og fikk utsyn mot Senja og den gulnende kveldshimmelen i nordvest. Havtåke fylte dalsøkkende mellom tindene der ute, og himmelen var et flott syn i seg selv. Men målet mitt for turen ut hit var Åndervåg ved innløpet til den nevnte Straumbotn. Etter kartet å dømme skulle det være gode muligheter for å finne fotomotiver her. Det stemte ganske bra, det fant jeg ut når jeg var framme en halvtime senere. Lyset var ikke all verdens spennende, men jeg fotograferte det jeg fant interessant. Etterpå kjørte jeg noen kilometer tilbake til Engeneset, nordvestspissen på øya. Her hadde jeg sett en fin rullesteinsstrand, som dannet fin forgrunn for Vågsfjorden og Senja med kveldshimmelen over.

 

Kveldslys ved Åndervåg på Andørja.

 

Regnbue over Åndervåg

Mens jeg stod der og fotograferte merket jeg at sola begynte å bryte sterkere gjennom det tynne skydekket. Da jeg undersøkte nærmere med telelinsa, fant jeg noen smale striper med klar himmel der sola snart ville stå. Det betød i klartekst at fjellene bak meg fort kunne få en ganske glødende fargevalør. Jeg forlot stranda i en fei, og kjørte tilbake til Åndervåg. Ganske riktig. Landskapet ble sakte farget gyllent av solstrålene som trengte gjennom skyene ute i havet. Samtidig kom et tyngre skydekke fra motsatt kant, og det begynte å regne lett. En nydelig regnbue stod snart over den lille grenda ved Straumen, og den rammet inn fjell og fjord på en ypperlig måte. Siden kamerahuset var festet med strips til stativet, ble det kun horisontalt orienterte bilder. Men det passet uansett best.

 

Regnbue over Åndervåg på Andørja.

 

Solnedgang på Engeneset

Lyset ved Åndervåg svekket seg i takt med solnedgangen, og etterhvert tok jeg nok en gang ut til Engeneset og rullesteinsstranda. Nå hadde kveldshimmelen gått over til rødt og oransje, og himmelen over meg kastet et blålilla lys ned på steinene og bølgene i sjøkanten. Det ble drømmeforhold, og det skjedde på Andørja i Troms på kvelden den 8. august i år. Jeg var tilfeldigvis der, akkurat da. Det er gjerne det det handler om når det er snakk om muligheter for gode landskapsbilder. Å være på rett sted til rett tid. Mer rett enn denne kvelden sliter jeg med å se for meg. Spørsmålet er om jeg klarte å utnytte det. Selv synes jeg det, hva mener du?

 

Magisk solnedgang på Engeneset, Andørja.

 

Se flere bilder fra denne turen

 

Kategorier: Naturlandskap