Loddtrekning

Et av de store målene for USA-turen var Paria-platået på grensen mellom Utah og Arizona. Spesielt den verdensberømte formasjonen The Wave. Problemet er at ferdsel er sterkt begrenset, og de 20 personene som får tilgang hver dag, bestemmes av loddtrekning. Vi møtte på besøkssenteret i Kanab mandag morgen, og fylte ut søknadsskjema. Dessverre var vi ikke blant de heldige, selv om det var kun ett nr fra i trekningen. Det finnes imidlertid gode alternativer på platået, men et stort nedbørområde hadde trukket inn over området. Det gjorde grus- og sandveiene ufremkommelige, selv for mange biler med firehjulstrekk. Så vi måtte finne på noe annet til det fikk tørket opp.

 

Fjellformasjoner nær The Alligator i Bryce Canyon.

 

Til Bryce Canyon

Å kjøre rundt i gråvær og regn fristet ikke så mye, så vi bestemte oss for å avlegge Bryce Canyon et besøk. Et sted jeg har vært et par ganger før, men som min turkamerat Thor ennå hadde til gode å oppleve. Bryce Canyon National Park ligger snaue halvannen times kjøring nord for Kanab, og temmelig høyt over havet. Høyeste punkt når 2775 m.o.h. Området ble nasjonalpark i 1928, og dekker 145 km&sup2. Det er de unike geologiske formasjonene kalt “hoodoos” som er grunnlaget for vernet. Frost og vann har skapt et eventyrlandskap i de porøse, rødbrune og lysegrå sandsteinslagene, og de merkeligste naturformer med tårn og spir står tett i tett langs en langstrakt fjellrygg.

 

På Peekaboo Loop Trail i Bryce Canyon.

 

“A helluva place to lose a cow”

Bryce Canyon har navnet sitt etter mormonerpioneren Ebenezer Bryce, som i 1850-årene slo seg ned innenfor det området som i dag er nasjonalpark. Sammen med familien drev han med kveg under det store amfiteateret som er selve Bryce Canyon. Han skal ha omtalt stedet som “a helluva place to lose a cow”. I vår tid er nasjonalparken godt besøkt, 2,3 millioner mennesker avla visitt i 2016.

 

Fjellformasjoner nær Hindu Temples, Bryce Canyon.

 

Snøvær

Vi ankom Bryce i snøvær, og skjønte fort at dette kunne bli en spesiell opplevelse. Snøen la seg på trær og flate områder, mens de mange fjellformasjonene forble snøfrie. Det ville skape store muligheter for gode fotomotiv, så vi la vei på en av de mange stiene som snirkler seg gjennom labyrinten av fjellvegger, tårn og spir. Og for en opplevelse det ble. Snøen lavet ned innimellom, men vekslet hyppig med oppholdsvær. Vi fikk dermed i bøtter og spann med flotte naturkontraster i de tre timene rundturen på Peekaboo Loop Trail varte. Det ble dermed et heldig valg i det dårlige været, før vi satte oss i bilen med kurs sørover igjen, mot Page i Arizona.

 

Fjellformasjoner ved Peekaboo Loop Trail, Bryce Canyon.

 

Se flere bilder fra denne turen