Estland er den minste av statene i Baltikum. Landet var tidligere en del av Sovjetunionen, men fikk tilbake sin selvstendighet i 1991. Vi har vært på tur i den nordlige delen av det flate landet.
Estland – En oversikt
Estland ligger på østsiden av Østersjøen, og grenser til Finskebukta i nord, Russland i øst, og Latvia i sør. Kysten mot Østersjøen danner grense mot vest. Landet dekker 45 335 km². Til sammenligning er både Innlandet og Finnmark fylker i Norge større.
Estland har en særdeles flat topografi. Landet ligger på et platå av lavt sletteland med en gjennomsnittlig høyde over havet på 61 meter. Bare i det sørøstre hjørnet finnes noe som kan minne om større åser og høydedrag. Her ligger Suur Munamägi på 317 m.o.h., Estlands høyeste punkt.
Skog utgjør litt over halvparten av landets areal. Barskog dominerer, men det er et betydelig innslag av løvtrær. Jordbruksland dekker en snau fjerdedel av landets areal, mens grunne innsjøer dekker rundt 5%. Peipsi järv (Peipussjøen) som deles med Russland er Europas fjerde største innsjø.
Ved Sillamäe rand nær Sillamäe, Ida-Virumaa.
Utenfor vestkysten ligger flere større øyer, der tjue er bebodd. Saaremaa og Hiiumaa er de største av øyene.
Estlands klima er temperert, og kan sies å være i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt. De fire årstidene er omtrent like lange, og snøen ligger normalt mellom desember og mars.
Estland er den minste og nordligste av de tre statene i Baltikum. Landet ble annektert av Sovjetunionen i 1940, men fikk tilbake sin selvstendighet i 1991 da unionen gikk i oppløsning. Forholdet til Russland og den store russiske minoriteten i Estland er ikke på topp fra myndighetenes side.
Utsikt mot Oleviste kirik, Tallinn
Det bor rundt 1,3 millioner mennesker i Estland. Hovedstaden Tallinn huser drøyt 450 000 av dem, og er landets største by. Tartu og Narva er de to neste på lista over største byer, med henholdsvis 100 000 og 50 000 innbyggere.
Navnet Estland har litt usikker opprinnelse. Det kan komme fra folkeslaget estere, som er nevnt i 2000 år gamle skriftlige kilder. En annen mulighet er det gamle norrøne navnet Eistland.
Kveld i Rotermanni kvartal, Tallinn.
Kort historisk oversikt
Ved begynnelsen av vår tidsregning var området som i dag er Estland bebodd av finsk-ugriske stammer. Fra 800-tallet var vikinger på reise gjennom det samme området, på sine reiser i østerled. To århundrer senere var estere på plyndrings- og handelstokter til Sverige og Danmark.
I middelalderen angrep russere landet, særlig den sørøstlige delen var utsatt. I samme periode angrep tyskere og dansker Estland og andre baltiske landområder gjennom korstog. Esterne var jo ikke kristnet, må vite.
I 1217 ble esterne slått av tyske riddere, latviere og livere i slaget ved Viljandi. Det sørlige Estland ble underlagt Sverdridderordene og biskopen i Riga.
Ved Raekoja plats, Tallinn.
Tyskerne lot den danske kongen Valdemar Seier erobre bl.a. Tallinn, som betyr “den danske byen”. Men noen dansk kolonisering ble det ikke, men tvert imot kom det til flere estiske opprør. I 1346 solgte den daværende danskekongen Nord-Estland til Den tyske orden, som tidligere hadde innlemmet Sverdridderordenen.
Tysk dominans preget Estland i flere hundre år. Mange av byene var medlem av Hansaforbundet, og de oppnådde velstand gjennom handel med Russland. På 1500- og 1600-tallet ble estiske bønder livegne.
Russerne forsøkte igjen å erobre Estland på 1500-tallet, men landet ble i stedet delt mellom Polen, Sverige og Danmark. I 1648 avsto Danmark sin del til Sverige, men ved freden i Nystad i 1721 ble hele Estland russisk.
I over 250 år var landet under russisk styre, men i 1918 erklærte Estand selvstendighet. De russiske bolsjevikene ble drevet ut av landet med hjelp fra finske og baltiske tyske styrker. Estland fikk da et liberaldemokratisk styre, men med autoritære innslag.
I gammel frukthage ved Sinimäe, Ida-Virumaa.
Sovjetunionen anerkjente Estlands uavhengihet “til evig tid” ved freden i Tartu i 1920. Men bare 20 år senere ble Estland erobret av sovjetiske tropper, og innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. I 1941 ble landet okkupert av Tyskland, men i 1944 reokkupert av Sovjetunionen.
Etter andre verdenskrig kom en betydelig innvandring av russere til Estland, men også deportasjon av estere til Sovjetunionen.
En nasjonal oppvåkning fant sted på 1980-tallet, med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning mot slutten av tiåret, erklærte Estland uavhengighet i 1991. Estland ble medlem av NATO og EU i 2004.
Ved Harju tänava haljasala, Tallinn.
På tur i Nord-Estland
Vi starter vår reise i Estlands hovedstad Tallinn. Byen ligger ved kysten, på sørsiden av Finskebukta. Det bor rundt 450 000 mennesker i Tallinn. Drøyt halvparten er etniske estere, mens omtrent 37% er russere.
Tallinn er det økonomiske og finansielle sentrum i Estland, og byen står for omtrent det halve av landets BNP. Det er en variert industri her, med skipsbygging, informasjonsteknologi, tekstil- og næringsmiddelindustri. Gjenreising av landet etter sovjetregimets fall har skapt mange nye arbeidsplasser.
Turisme er også en viktig del av Tallinns økonomi. I 2019 besøkte 4,5 millioner turister byen. En betydelig del kommer via flyplassen, som er Estlands hovedlufthavn. Ellers er byen en travel fergehavn, med forbindelser til bl.a. Stockholm, Riga, Helsinki og St. Petersburg.
Mer enn halvparten av Estlands eksport, og nesten en tredjedel av importen går gjennom havna i Tallinn. Så her er det travelt.
Kveld ved Saunatorn og Nunnatorn, Tallinn.
Gamlebyen i Tallinn
Allerede på 900-tallet var Tallinn et viktig handelssted. I 1219 kom danskene og erobret byen. Derfor er den vanligste tolkningen av bynavnet “taani linn”, eller “danskebyen”. Men nyere tolkninger peker også på “talilinn”, som betyr noe sånt som “vinterbyen”. Det kan ha sammenheng med den nesten alltid isfrie havna.
Tallinn knyttet seg til det tyske Hansaforbundet i 1285. Handelen mellom hansabyene og Russland førte til at Tallinn blomstret. Byen ble solgt av kong Valdemar Atterdag til den tyske ordensstaten i 1346.
Rundt det meste av gamlebyen i Tallinn står tykke murer med en rekke tårn. Det ble anlagt festningsverker på høydedraget Toompea (Domberget) allerede like etter danskenes ankomst i 1219. Men det er senere utvidelser til og med 1500-tallet som utgjør den bymuren vi kan se i dag.
Ved Viru Väravad, Tallinn.
Et element vi kan trekke frem er det 46 meter høye tårnet Pikk Hermann (“Lange Hermann”), bygget i 1371 og utvidet i 1500. Et annet er tårnet Paks Margareeta (“Tjukke Margareta”), som ble reist i 1518–1529 med nesten 4,75 meter tykke murer.
Det største kanontårnet, Kiek in de Kök (“Titt inn i kjøkkenet”), ble bygget i 1475–1483. Det fungerer nå som museum.
Viru Väravad, eller Viru-porten, er en annen kjent del av bymuren rundt gamlebyen i Tallinn. Porten er en av åtte i muren, og den ligger ved Viru, en av de mest travle handlegatene i byen.
Kveld ved Komandandi Aed, Tallinn.
Innenfor bymuren rundt gamlebyen finner vi naturlig nok en rekke historiske bygninger. Her ligger rådhuset fra 1500-tallet, bygget i gotisk stil. Ved rådhusplassen ligger også Europas eldste apotek. Det er nevnt allerede tidlig på 1400-tallet.
Tre kirker fra middelalderen ligger også innenfor bymuren.Toomkirik, den lutherske domkirken, er byens eldste kirke. Den stammer fra 1233. Oleviste kirik (“Olavskirken”) fra 1267 har nå et 124 meter høyt kirketårn, som gjennom tidene har tjent som landemerke for sjøfarende. Püha vaimu kirik (“den hellige ånds kirke”) er nevnt første gang i skriftlige kilder fra 1319.
Fra 1561 lå Tallinn under Sverige. Men i 1710 ble byen erobret av russerne under ledelse av Peter den store. I den nedre delen av gamlebyen ligger den russiske tsarfamiliens sommersted, Kadrioru slott (“Katarinadalen slott”).
Kveld ved Aleksander Nevski katedraal, Tallinn.
Slottet ble oppført i 1718, og nevnes ofte som Estlands vakreste barokkbygning. Den er oppkalt etter tsarens kone, den senere Katarina 1. Slottet fungerer nå som presidentpalass.
Tallinn lå lenge nede som følge av krigsherjingene og konkurransen fra St. Petersburg, og den blomstret først opp igjen etter at den baltiske jernbanen ble ferdig i 1870.
Den ortodokse Aleksander Nevskÿ-katedralen har en dominerende plassering på Domberget. Kirken er bygget i bysantisk stil, og sto ferdig i 1900. Riksdagsbygningen fra 1920-1923 er litt mindre prangende, og ligger like ved katedralen, på motsatt side av Lossi plats.
Kveld ved Sõpruse purskkaev, Tallinn.
Etter novemberrevolusjonen i 1917 var byen en kort tid sete for en estisk sovjetregjering. Den tyske minoriteten i Tallinn ble “kalt hjem” av Adolf Hitler i 1939. Byens sentrum ble sterkt ødelagt av sovjet-russisk bombing mot under andre verdenskrig.
Etter krigen ble Tallinn integrert i Sovjetunionens økonomiske system. Byen ble en viktig industriby og transitthavn.
Kapitalismens inntog i 1990-årene førte til at mange kulturminner ble ødelagt for å gi plass til moderne virksomhet. Men i 1997 ble gamlebyen i Tallinn oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Ruiner ved Rummu Karjäär nær Rummu.
Kalksteinsbruddet i Rummu
Vi forlater Tallinn, og beveger oss ut av byområdene. Vi kjører sørvestover mot kommunen Lääne-Harju vald. Drøyt tre mil fra Tallinn finner vi det lille tettstedet Rummu. Her bor rundt 1000 innbyggere, i det som ser ut som en helt vanlig bygd på landet. Men her finnes en temmelig merkverdig turistattraksjon.
Et gammelt kalksteinsbrudd og to nedlagte fengsler har de siste årene tiltrukket seg mange mennesker til ulike aktiviteter.
Det var på 1930-tallet at utvinning av kalkstein og en spesiell sort marmor ble startet her ved Rummu. Like ved ble det bygget to fengsler under sovjet-tiden, og fangene herfra ble brukt til hardt arbeid i steinbruddet.
Driften i steinbruddet opphørte på 1990-tallet, og grunnvann trengte da inn i den kunstige dalen som var skapt. Det gamle industriområdet ble dermed til en innsjø med krystallklart, turkisgrønt vann.
Gammelt vakttårn ved Murru vangla, Rummu.
De to fengslene Murru og Rummu ble nedlagt noen år senere, og bygningene på området forfalt. Men det varte ikke så lenge før folk oppdaget det spesielle miljøet, og området brukes i dag mye til foto- og filmshoots. Den norske artisten Alan Walker har opptak fra steinbruddet i Rummu i sin video av hiten “Faded” fra 2015.
Videre brukes området til dykking, turområde, og det er en populær badeplass om sommeren. Det siste er ikke helt uten risiko, med store betong- og metallkonstruksjoner ute i vannet. Det er flere eksempler på skader og drukningsulykker.
Ved siden av innsjøen ligger den gamle steintippen etter bergverksdriften. Den har senere blitt formet av naturens erosjon, og kan oppvise ganskje spesielle formasjoner.
Området med både fengsel og steinbrudd ble kjøpt av et privat selskap, som åpnet det mot beskjedne inngangspenger. Det er ikke gjort noen utbedringer eller tilpasninger, besøkende kan vandre gjennom bygningene slik de ble forlatt og senere har forfalt. Det er tilbud om guiding, men også en lyd-guide for selvstendig besøk er tilgjengelig.
Bekkeblom ved Keila juga.
Finnes det fosser i det flate Estland?
Svaret er ja, det gjør det. Vi beveger oss nordvestover fra Rummu, og nærmer oss kysten mot den ytre delen av Finskebukta. Her ligger den lille grenda Keila-Joa, som betyr Keila-fossen.
Stedet ligger der elva Keila møter havet etter en relativt bedagelig ferd gjennom det flate landet. Elva har sine kilder i et våtmarksområde 70 kilometer unna, i Rapla fylke.
Keila-Joa har navn etter en foss i Keila jögi (elv). Den ligger en drøy kilometer fra elvas utløp i Finskebukta, og danner et flott turmål sammen med parkområdet som omgir den.
Fossen er Estlands tredje største. Den er 50-60 meter bred, og har en fallhøyde på 6 meter.
Ved Keila-Joa.
Det er kanskje ikke så imponerende når vi sammenligner med norske fossefall på mange hundre meters høyde, men Keila juga (foss) er en flott attraksjon allikevel. Ved vårt besøk blomstret en mengde bekkeblom nedenfor vannfallet, noe som ga fine fotomotiver.
Like ved ligger et gammelt vannkraftverk, og Keila-Joa loss (slott). Det er en staselig bygning som gir en ekstra kulturhistorisk dimensjon til dette området.
Slottet ble bygget i 1833, i ny-gotisk stil etter tegninger av arkitekten Hans von Stackenschneider. På et tidspunkt ble slottet og omkringliggende bygninger overtatt av det sovjetiske militæret, men etter jernteppets fall ble komplekset overlatt til forfall.
I 2010 ble bygningene kjøpt og pusset opp. I dag er det et eksklusivt hotell med restaurant her.
Ved Hermani Loss, Narva. Ivangorodskaya krepost i bakgrunnen.
Narva – Helt på grensen
Vi gjør et langt hopp, og reiser østover fra Tallinn. Vi stopper ikke før vi er så langt øst det er mulig å komme i Estland. Her ligger landets tredje største by Narva. Den har drøyt 50 000 innbyggere, de aller fleste har russisk som morsmål. Over 80% er etnisk russiske.
Narva ligger ved vestbredden av elva med samme navn, ca 12 km ovenfor utløpet i Finskebukta. Elva danner grense mot Russland, og over elva går bru med grenseovergang. Etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022, er overgangen nå kun åpen til fots.
Etter at danskene hadde grunnlagt sitt velde i Estland fra 1219, anla de borgen Narva der der før lå en estisk landsby. Festningen fikk senere navnet Hermannsborg.
Ved Hermani Loss, Narva.
Narva ble en viktig handelsby da den ble solgt til Den tyske orden i 1346. I 1492 anla den russiske tsaren Ivan 3 Vasiljevitsj en festning på den russiske siden av elva. Denne borgen fikk navnet Ivangorod.
Fra 1558 ble Narva okkupert av russerne, og fra 1581 overtok svenskene. De utvidet og forsterket festningen betydelig. I løpet av den store nordiske krigen vant svenskene med Karl 12 over Peter den store i slaget ved Narva i 1700.
Men bare fire år senere inntok russerne byen på nytt, og flertallet av innbyggerne ble deportert.
Ved Narva jõgi, Narva.
Det meste av Narva ble ødelagt under andre verdenskrig, i harde kamper mellom tyske og sovjetiske styrker. Etter krigen ble byen bygget opp igjen under sovjetisk styre.
Gjennom den sovjetiske okkupasjonen ble estere hindret i å bosette seg i Narva, og byen ble derfor nesten helt “russifisert”.
Narva var et betydelig sentrum for industri i sovjettiden. Fortsatt er energiproduksjon viktig, mens andre industrier oppleveler store utfordringer som følge av svekkede eller helt avskårne handelsforbindelser mot øst.
Ved ruinen av Vassili Gerassimovi kulturpalass, Narva.
Russisk kultur i ruiner
Flere steder i byen finner man minner etter sovjetisk styre. Mye er i sterkt forfall. Det gjelder ikke minst Vassili Gerassimovi nimeline kultuuripalee, som det heter på estisk. Det er et kulturpalass som sto ferdig i 1957.
Bygningen ble reist i en stalinistisk stil typisk for denne tiden i Sovjet, og den er oppkalt etter Vassili Gerassimov. Han var en aktivist i arbeiderbevegelsen, og arrangør av streiken ved Kreenholm-fabrikken i Narva i 1872.
Bygget ble tegnet av den ukrainske arkitekten Konstantin Bartaševič. Det huset en gang et 600-seters auditorium, en 150-seters kino og et bibliotek med lesesaler. Det var på mange måter i begivenhetsrikt senter i bydelen Kreenholms fabrikktunge miljø.
Esternes forhold til Russland har, kanskje naturlig nok, vært dårlig helt siden okkupasjonen tok slutt i 1991. Derfor har det vært vanskelig å komme til enighet om hva man skal gjøre med bl.a. kulturpalasset i Narva. Det har ført til at denne og andre bygninger fra sovjettiden er i sterkt forfall.
Ved Sinimäe vaatetorn, Sinimäe.
Utsiktstårnet ved Sinimäe
Vi vender nesen vestover igjen, og kjører langs E20 fra Narva mot Tallinn. Ikke mange kilometerne vest for Narva ligger det lille stedet Sinimäe. Det ligger ved tre små høyder i det ellers så flate terrenget.
Disse høydene kalles Sinimäed, de blå høydene. De har vært åsted for kamper i flere kriger, og det finnes fortsatt spor etter tre av dem. Høydene var åsted for slag både i den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet, og i den estiske uavhengighetskrigen i 1919.
Men det er kampene under andre verdenskrig som er mest kjent. Her kjempet tyske tropper mot sovjetiske styrker i to slag i juli og august 1944. Det var kun en dags pause mellom krigshandlingene.
Sinimäe vaatetorn, Sinimäe.
De tyske troppene hadde falt tilbake til den såkalte Tannenberg-linjen, etter å ha forsvart brua i Narva i seks måneder. Sovjeterne var i stort overtall da kampene ved Sinimäed raste, men tyskerne klarte å holde unna. Det ble stille ved fronten her til tyskerne trakk seg tilbake fra Estland i september.
Et minnesmerke over de falne står ved den midtre høyden, mens på den østre høyden ble det i 2022 reist et 25 meter høyt utsikstårn av limtre. Det solide tårnet gir vid utsikt over det flate landet rundt. Mot nord ser vi det blå havet i Finskebukta.
Ved Viru raba nær Kolga, Harjumaa.
Plankestien på Viru raba
Vi fortsetter på turen vår vestover tilbake mot Tallinn. På grensen mellom Harju og Viru fylker ligger nasjonalparken Lahemaa. Den ble opprettet i 1971, og dekker 725 km². Området representerer noe av den fineste naturen Estland har å by på.
Verneområdet strekker seg fra kysten mot Finskebukta i nord, til europaveien mellom Tallinn og Narva i sør. Kystområdene er preget av fire halvøyer, som for øvrig har gitt navn til nasjonalparken. Her finnes en av Europas største ansamlinger av flyttblokker etter siste istid.
Mer enn 70% av Lahemaa nasjonalpark er dekket av skog. Her er det en rik flora og fauna. Flere store myromåder setter også sitt preg på området.
Ved Viru raba nær Kolga, Harjumaa.
En av disse er Viru raba (myr). Den ligger lett tilgjengelig like ved europaveien i det sørvestre hjørnet av nasjonalparken. Her er det anlagt en plankesti over myra, med et utsiktstårn omtrent halvveis.
Dette gir en unik mulighet til å komme tett på og oppleve et typisk myrlandskap i Estland. Det skiller seg neppe mye fra samme naturtype i Skandinavia, men stien gjør det mulig å studere landskapet på nært hold.
Vi stoppet ved denne attraksjonen, og tok turen ut på myra. Plankestien var lett å gå, og tok oss ut i et vakkert og åpent myrlandskap med idylliske tjern og småvokste furutrær. En mengde døde furutrær understreket preget av urørt natur.
Med det er vår lille reise i Nord-Estland over. Men det finnes helt sikkert mye mer å oppleve i dette området, og i resten av Estland. Det får bli ved en annen anledning, men vi tar gjerne turen tilbake om det skulle by seg en mulighet.
Kveld ved Viru-porten, Tallinn.
Kilder:
Nils Petter Thuesen, Sten Lundbo – Estland, Store Norske Leksikon (hentet 30.05.2025).
Tor Fr. Rasmussen, Sten Lundbo – Tallinn, Store Norske Leksikon (hentet 30.05.2025).
Church of the Holy Spirit, Tallinn Wikipedia (hentet 17.06.2025).
Rummu quarry, Wikipedia (hentet 15.06.2025).
Keila-Joa Manor and Schloss Fall Museum, Visit Estonia (hentet 17.06.2025).
Sten Lundbo – Narva, Store Norske Leksikon (hentet 17.06.2025).
Sinimäed Hills, Wikipedia (hentet 17.06.2025).
Lahemaa National Park, Wikipedia (hentet 17.06.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 17.06.2025. Sist oppdatert 17.06.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.