Mange forbinder Seljordsvatn i Telemark med myten om sjøormen som visstnok skal skjule seg i det mørke dypet. Men rundt vatnet ligger mye fin natur. Vi tar turen til en lite besøkt nut på sørsiden.

 

Sjøormvatnet

Når du hører navnet Seljordsvatn, er sjansen stor for at du tenker på sjøormen som etter sigende skal finnes et sted i dypet. “Selma” er navnet den har fått i nyere tid, men sjøormen er nevnt i historiske kilder så tidlig som på 1700-tallet.

Opp gjennom tidene er det mange som hevder å ha sett et slangelignende dyr svømme i overflaten på ulike steder i innsjøen. Slike beskrivelser har kommet helt opp til våre dager.

Fenomenet brukes i alle fall aktivt i markedsføringen mot reiseliv i regionen. I nordenden av vatnet står Sjøormtårnet, et utkikkstårn hvor besøkende kan speide etter ormen.

 

Kveldssol på Telnesøy i Seljordsvatn.

 

Litt fakta

Fabeldyr eller ekte vare, sjøormen pryder uansett kommunevåpenet til Seljord, Telemarks-kommunen hvor Seljordsvatn ligger. Det dekker 16,5 km², og med det har den en 93. plass på lista over Norges største innsjøer.

Vatnet er ca 15 km langt, og snaue 2 km på sitt bredeste. Maksimal dybde er oppgitt til 145 m. Seljordsvatn har avløp gjennom Bøelva ned til Norsjø, og det største tilløpet er Vallaråi. Elva kommer fra Flatdal i nordenden av vatnet. Her ved utløpet ligger tettstedet Seljord. Det er kommunens administrasjonssenter, og huser snaut halvparten av dens 3000 innbyggere.

Seljordsvatn ligger bare 116 m.o.h., men høye fjell omgir innsjøen. I nordenden ligger Skorve med topper opp til 1370 m.o.h. Lifjell reiser seg mer enn 1100 m over vannflata langs hele østsiden, mens vestsiden domineres av noe lavere skogsåser før terrenget stiger opp til 1079 m.o.h. på Brokefjell.

 

Sensommerkveld på Brennmonuten ved Seljordsvatn.

 
Dette var en lang rekke tall og faktaopplysninger, men all denne tørre statistikken beskriver et naturskjønt område. Det understrekes av at ikke mindre enn fem campingplasser ligger langs breddene. Flere av dem har flotte badestrender, som benyttes av både lokalbefolkning og turister.

Landskapet rundt Seljordsvatn kan minne om en vestlandsfjord, særlig om våren når bjørkeliene lyser grønt under snøkledte fjell. En tur med kajakk, kano eller småbåt på Seljordsvatn er en fin opplevelse. Det samme gjelder en sykkeltur langs veien på vestsida. Veien på østsida er den trafikkerte rv 36, som der mangler gang- og sykkelvei.

 

Utsikt mot Telnes ved Seljordsvatn.

 

Opp i høyden

Fjellene og åsene rundt Seljordsvatn byr på mange flotte turopplevelser. Lifjell og Skorve er velkjent, men åsene på vestsiden er ikke mye omtalt som turmål. Det henger nok sammen med at det meste av de bratte liene er kledt i tett granskog, og få eller ingen merkede stier finnes her.

Siden jeg flyttet til Bø i 2009, har jeg mange ganger skult opp på en på kartet navnløs nut, en kilometer vest for Telnes. Den skiller seg ut fra det øvrige terrenget med store, glattskurte svaberg hvor krokete furutrær såvidt ser ut til å klore seg fast. Den har sett ganske bratt og utilgjengelig ut, men i sommer fant jeg tida moden for å gjøre et fremstøt.

 

Krokete furu i kveldssol.

 

Gjengrodd

En kveld helt i slutten av august kjørte jeg den drøye mila fra hjemmet mitt i Øvre Bø, og parkerte ved fylkesveien på vestsiden av Seljordsvatn. Sensommerkvelden var stille og varm, og jeg la i vei opp gjennom et gammelt hogstfelt i Oredalen på vestsiden av nuten. Jeg antok at det var den letteste veien, men det er slett ikke sikkert at det stemmer.

Det var ingen opptråkkede spor å finne, selv om en nesten helt gjengrodd traktorvei ledet noenlunde greit an i begynnelsen. Men opp gjennom hogstfeltet vokste høyt gress og kratt, og det var en ganske slitsom affære å ta seg opp der.

Opp kom jeg allikevel etter hvert, nær toppen av skaret lå tufter etter en gammel boplass. Rett bak denne fant jeg en farbar vei opp på den temmelig bratte nuten, sannsynligvis er det en av bare få mulige oppganger.

 

Krokete furustamme på Brennmonuten ved Seljordsvatn.

 

Flott solnedgang

Oppe på nuten fikk jeg fort bekreftet mine antakelser om at dette var et godt utsiktspunkt, og at den gamle furuskogen ville gi gode muligheter for å finne fine fotomotiv. Sola var på vei mot horisonten i nordvest, så jeg gikk umiddelbart igang med å ta bilder.

Toppen ligger 329 m.o.h., som betyr ca 200 høydemeter over vannspeilet i Seljordsvatn. Den ligger rett ovenfor den gamle gården Brennmo, nede i vannkanten. Med det som utgangspunkt kan vi kanskje kalle nuten for Brennmonuten. Den har muligens det navnet allerede.

Til tross for beskjeden høyde, ga Brennmonuten flott utsikt over den store innsjøen, fra Seljord i nordenden til Kasin i sør. Telnes med den fine badestranda lå under meg, mens Lifjell lyste i kveldssola på motsatt side av vatnet. Augustkvelden sørget for en flott solnedgang over fjell, skog og vann, og bildearkivet fikk et nytt tilskudd fra nærområdet.

Returen gikk samme vei, i sporene jeg etterlot på vei opp. Denne turen egner seg kanskje mest for spesielt interesserte, siden adkomsten er temmelig kronglete. Med mindre det finnes en lettere vei opp på motsatt side. Men utsikten kan ingen klage på, og naturfotografen fikk mer enn nok å gjøre.

 

Sensommerkveld ved Seljordsvatn.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 14.11.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.