Grend under stupbratte fjell

På Værøya langt ute i Lofoten finnes et sted som kan stå som et godt og interessant eksempel på gamle dagers ressursutnyttelse. Måstad er ei lita, fraflyttet grend ved Måstadvika sør på øya. Grenda ligger skjermet mot vinden fra nord og vest under stupbratte fjell, allikevel hendte det at folket som bodde her måtte holde seg fast i tau mellom husene. Fallvindene fra fjellet kunne være svært harde. Folk livnærte seg av fiske og noen husdyr, men først og fremst var fuglelivet en viktig kilde til mat og inntekt.

 

Bratt terreng på vestsida av Værøya.

 

Lundehunden

Når det saftige gresset i fjellsidene ble grønt i mai og juni, var det tid for eggsanking. Først fra gråmåke og krykkje, så fra alke og lomvi. Krykkjeegg var ferskvare, mens alke- og lomviegg kunne holde seg langt utover høsten nedgravd i tørr sand. Folket her ute spiste også fuglekjøtt, som teist og lunde. I fuglefjellene krydde det av sistnevnte, og den ble fanget ved hjelp av lundehunden. Den er en av sju norske hunderaser, og med spiss snute og en ekstra klo klarte den å grave seg inn i de trange gangene i steinura for å hente ut lundefuglene. Under den tyske okkupasjonen i 1940-45 tok valpesyken livet av alle lundehundene på Måstad, men en kennel på Hamar hadde noen eksemplarer i forvaring. Fem av disse ble sendt til Måstad etter krigen, og hunderasen ble reddet.

 

Nesten fremme ved Måstad på Værøya.

 

Ørnefangst

Den spesielle ørnefangsten er også verdt et avsnitt. Måstadfolket fanget ørn i levende live med bare hendene. De laget såkalte ørnhus i utkanten av steinurene, hvor de murte en hule med en liten glugge ut mot plassen der åtet ble lagt ut. Åtet var festet til en tynn snor som gikk inn i hula, der fuglefangeren ventet i skjul. Når ørnen kom til åtet, dro jegeren i forsiktig i snora slik at det kom nærmere og nærmere gluggen mens ørnen fulgte etter. Når den vær nær nok, grep fuglefangeren lynraskt tak i ørnens føtter, dro den inn i hula og vred hodet rundt på den.

 

Sensommerstemning ved Måstadvika, Værøya.

 

Fraflytting

Rundt 1940 bodde det 140 mennesker på Måstad, men som i så mange andre utkanter ble livet etterhvert for tungvint her ute. I 1974 pakket Monrad og Cathrine Mikalsen sakene for godt, og flyttet som de siste fra grenda under Måhornet. I dag er de fleste av husene borte, men noen blir tatt godt vare på som fritidsboliger.

 

Ved Yttertussen på Værøya.

 

Fottur til Måstad

Vi ankom Værøy midt på dagen, og sjekket inn på Lofoten Værøy Brygge ved Sørlandsvågen. Etter litt klargjøring, bar det ut på den første turen på øya. En hyggelig drosjesjåfør kjørte oss ut til Nordlandshagen, hvor stien til Måstad starter. Den går først gjennom bratt og til dels ulendt terreng på vestsida av Værøya, før det blir mer lettgått på den gamle veien over Eidet. Den tar oss til østsiden av øya ved den makeløse Måstadvika. Fotturen fra Nordlandshagen til Måstad og tilbake igjen tok omtrent fire og en halv time, inkludert korte pauser underveis. Vi fikk oppleve en storslagen natur i vekslende vær og lysforhold, og turen anbefales på det sterkeste.

 

Flotte former i svabergene på vestsida av Værøya.

 

Se flere bilder fra denne turen