Ved Sølensjøen i Rendalen ligger Norges eneste innlandsfiskevær. Ved Fiskevollen har det blitt landet sik og røye i over tusen år, og fisket har vært et kjærkomment tilskudd i Rendalens gårdsdrift. Bli med over fjellet.
Fjellkommunen Rendalen
Rendalen kommune er en av seks kommuner lengst nord i Østerdalen. Det er en kommune hvor innbyggerne har god plass, de rundt 1800 menneskene som bor her kan boltre seg på 3179 km². Med det er Rendalen Sør-Norges tredje største kommune, målt i antall kvadratkilometer.
Det store arealet består av mye skogs- og fjellnatur, men det er betydelig variasjon innenfor kommunegrensene. Langs hele den vestlige delen av området dominerer elva Renas dalføre, som kommunen har navn etter.
Dalen deler seg i Tylldalen og Brydalen i nord, mens den i sør fylles av den langstrakte Storsjøen. Rendalen kommune omfatter også en liten bit av selve Østerdalen, mellom Atna og Barkald.
Det er i de nordlige og østlige delene av Rendalen hvor fjellnaturen har et solid grep på topografien. Sølen er det høyeste fjellet i hele regionen øst for Østerdalen, og reiser seg 1755 m.o.h. Fjellmassivet ligger sentralt plassert mellom Sølensjøen og bygda nede i Rendalen.
Ved Skånsjøen, Rendalen. Sølen i bakgrunnen.
Fisket i Sølensjøen
Det er nettopp Sølensjøen vi skal besøke i denne artikkelen. Sjøen er den vestligste i det store Femundenbassenget, og dekker 21,66 km². Den er med det nummer 70 på lista over Norges største innsjøer.
Sølensjøen er 14 km lang, 3 km bred, og ligger 688 m.o.h. Landskapet som omgir den er vidstrakt og åpent, med rolige og slake linjer. Bare i sørvest brytes horisonten av mektigere fjell, der Sølenmassivet reiser seg.
Tilbake i 1913 ble det gjort et interessant funn ved Sølensjøen. Oppdagelsen besto av en grav der den gravlagte hadde med seg en full veidemannsutrustning som inkluderte en garnfløtt, en flyteanordning av bark laget for å holde garn flytende.
Ved Sølensjøen, Rendalen.
Funnet ble datert til å stamme fra 900-tallet, noe som viser at det har vært drevet fiske i Sølensjøen i over tusen år. Da snakker vi om lange tradisjoner.
Historisk var det åtte gårder som hadde fiskerett i Sølensjøen. Men på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet økte bruksdelinger markant, og det førte til hyppigere brudd på fiskereglene. På grunn av dette ble det i 1869 tinglyst en ny kontrakt for røyefisket. De samme åtte gårdene fikk 20 hellotter fordelt etter gårdenes størrelse.
Sølensjøen er spesielt kjent for høstfisket etter røye, sik og lake. Fangsten av sik alene utgjør rundt 18-20 tonn pr år, og det meste går til foredling ved anlegg på Elgå i Engerdal. Noe av fangsten brukes f.eks. til produksjon av rakfisk
På Fiskevollen ved Sølensjøen, Rendalen.
Fiskevollen – Norges største innlandsfiskevær
Omtrent midt på vestbredden av Sølensjøen ligger Fiskevollen. Dette sies å være Norges største innlandsfiskevær, og består av en klynge med 37 naust og flere andre verneverdige bygninger.
Fra bygda og gårdene nede i Rendalen er det langt over fjellet til Fiskevollen, nærmere tre mil. Derfor var det nødvendig å sette opp buer og naust for å gi ly til folk, fiskeredskap og fangst i de periodene fisket i Sølensjøen pågikk.
På Fiskevollen ved Sølensjøen, Rendalen.
Når man ser hvor mye tid og ressurser som gikk med til transport og anleggelse av fiskeværet, gir det en god pekepinn på hvor viktig Sølensjøfisket var for gårdene i Rendalen. Fangsten var en del av naturalhusholdningen, men rakfisk var også salgsvare til bygdene lenger sør.
Bøndene i Rendalen som hadde de verdifulle fiskerettightene, ble kalt Sølensjøkonger. I dag står fiskebuene og båtnaustene de bygget solsvidde og lave ned mot sjøkanten. De blir godt tatt vare på av eierne. I 2022 fikk lotteierlaget Verneprisen fra Fortidsminneforeningen og UNI for sitt restaureringsarbeid på Fiskevollen.
Ved Skånborket, Rendalen.
Over fjellet
Veien fra Øvre Rendal til Fiskevollen er rundt 30 km lang, og tar deg gjennom et særdeles vakkert fjell- og seterlandskap. Det svære fjellmassivet i Sølen ruver sør for vegen, og gir dramatikk til naturopplevelsen.
Veien stenges når snøen kommer, og åpner normalt i starten av juni. Vi tok turen en vakker og klar septemberdag med strålende sol fra skyfri himmel. Vinden glimret med sitt fravær, og det lovet godt for en fin tur til Fiskevollen.
Veien er skiltet fra hovedveien gjennom dalføret, så det er ikke vanskelig å finne frem. Grusveien starter fra Østagrenda og går på skrå opp gjennom dalsida.
Ved den øverste gården er det bomstasjon hvor du bl.a. kan betale avgiften med Vipps. Den var på 140 kroner når vi passerte.
Fjellbjørk ved Tannvolfløyet, Rendalen.
Vel oppe fra dalen dreier veien østover gjennom åpen furuskog og flate myrer. Her og der ligger gamle setervoller som perle på ei snor.
Etter drøye 12 kilometer passerer vi Skånborket ved Skånsjøen. Her ligger et særlig flott kulturlandskap med setervoller og gamle, laftede tømmerhus. Sølen ruver majestetisk i bakgrunnen.
Fra Skånborket går veien over Kjelåsfjellet, der vi kommer opp over tregrensa. Riktignok når veien bare opp til ca 890 mo.h. her, men snaufjell er det åkkesom.
Så bærer det ned i Horndalen hvor vi passerer enda en setervoll, før veien igjen stiger opp mot Tannvolfløyet. Her passeres veiens høyeste punkt på 970 m.o.h. Det er et vidt utsyn her, og vi kan se Rondane og Dovrefjell mot vest og nordvest.
Høstfarger nær Horndalen, Rendalen. Sølen i bakgrunnen.
Veien dupper igjen litt ned i landskapet, og vi passerer Mistra der den kommer rennende fra det store myrområdet Misterfløyet i nord. Elva renner videre sørvestover og passerer under Sølenmassivet, før den munner ut ved Åkrestrømmen nede i Rendalen.
Et siste høydedrag gjenstår før vi er fremme på Fiskevollen, som vi nå har stiftet nærmere bekjentskap med. Vi blir trivelig mottatt av storfamilien på ni som bor deler av året i ei av hyttene på vollen.
Den særdeles vakre turen over fjellet og kulturhistorien som møter deg i innlandsfiskeværet ved Sølensjøen gjør denne turen til et must om du er i Rendalen når snøen ikke dekker landskapet. Anbefales på det sterkeste.
Ved Tannvolfløyet, Rendalen.
Kilder:
Trond Olav Svendsen, Morten Olsen Haugen – Rendalen, Store Norske Leksikon (hentet 19.02.2021).
Sølensjøen, Wikipedia (hentet 12.11.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 23.11.2025. Sist oppdatert 23.11.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
