Haukelifjell har gitt meg mange fine naturopplevelser gjennom livet, på korte teltturer med barna og lengre fjellturer alene. Men også når jeg bare har kjørt helårsveien over fjellet, har naturen vartet opp med mye fint.
På fjellet mellom øst og vest
Haukelifjell er et fjellområde på grensen mellom Telemark og Vestlandet. Som en forlengelse av Hardangervidda mot sørvest, ligger et vakkert og variert fjellandskap med høye topper, idylliske vann og fossende elver.
Til og med en isbre har fått plass, som Telemarks eneste. Nupsfonn heter den, og ligger ved sørkanten av Hardangervidda. Breen smelter imidlertid raskt, så det er nok ikke så lenge igjen til den er helt borte.
Navnet Haukelifjell brukes vel mest om fjellovergangen der E134 går over fjellet mellom Haukeli i Vest-Telemark og Røldal på Vestlandet. Så noen klar avgrensning eller definisjon har jeg ikke funnet. Så da lager jeg min egen.

Oktoberfarger på Haukelifjell.
Jeg tenker det kan være naturlig å avgrense Haukelifjell slik: Mot nord og øst trekker jeg grensen fra Slettedalen nord for Røldal, via Nupsegga til Bordalen og Bordalsvatn. Mot vest er det lettere, der er den dype Valldalen en klar grense.
I sør trekker jeg grensen fra Røldal og opp Blåbergdalen, så følger vi fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, før vi trekker en buet linje via Langevatn og Langesæ til Vågsli.

Fjellbjørk nær Steinvollen, Haukelifjell.
Helårsveien over fjellet
Europavei 134, eller E134, er veien som går de 470 kilometerne mellom Karmøy i Rogaland og Vassum ved Drøbak i Akershus. Veien har også navnet Haukeliveien, etter fjellovergangen vi befinner oss på.
I 1967 åpnet en mer vintersikker vei over fjellet, med flere lange tunneler. Dermed ble veien over Haukelifjell til en helårsvei, med kun sporadiske stengninger under de verste vinterstormene. Den er en viktig veiforbindelse mellom øst og vest.
Landskapet du ser når du kjører over fjellet, bærer preg av overgangen mellom øst og vest. Fylkesgrensa mellom Telemark og Vestland møter du ved Ulevåvatnet, og kommer du fra øst vil du se et tydelig skifte med brattere og mer høyreiste fjell vestover.
Verjesteinsnuten og Store Nup er dominerende fjellpartier på nordsiden av vatnet, mens Sveigen og Kistenuten ruver i sør.
Veien over Haukelifjell har gitt meg tilgang til mange fine naturopplevelser opp gjennom årene. Vår, sommer, høst og vinter har alle sin egen stemning å by på, og jeg har vært på fjellturer her til alle årstider.

Morgensol på Kista, Haukelifjell.
Fager oktobermorgen
Man trenger ikke bevege seg langt fra veien for å få fine naturopplevelser, spesielt ikke om man er glad i landskapsfotografering.
På vestsiden av Vågslidtunnelen ligger den gamle stølen Steinvollen. Nedenfor europaveien her finner man flere fine landskapsidyller med små tjern, myrer og krokete fjellbjørker. I bakgrunnen trer mektige fjellmassiver frem.
I dette området har jeg stoppet mange ganger på vei over fjellet. Så også nå i oktober, da jeg passerte på vei over fjellet en grytidlig morgen.
Været var klart og vindstille, og jeg visste at alpegløden i fjellet ville komme en stund før soloppgang. Derfor sørget jeg for å være på plass tidsnok, og fant umiddelbart tilbake til et kjent og kjært fotomotiv med en naken fjellbjørk ved en kolle.

Fjellbjørk nær Steinvollen, Haukelifjell.
Lyset kom som ventet, og et blekt, rødlig skjær farget det flotte landskapet. Jeg fanget motivet mitt en stund mens lyset ble sterkere, så skiftet jeg posisjon til en klynge fjellbjørker litt lenger ned i terrenget.
Etter hvert kom morgensola krypende over horisonten, og kastet varme og spektakulære rødfarger på fjellsidene. Det ble et eventyrlig vakkert syn, og ikke vanskelig å finne fotomotiver med et slik lys i høstfjellet.
Haukelifjell er lett tilgjengelig for slike fotoopplevelser, så det er bare å planlegge tur om du vil få til noe lignende. Bor du lenger unna enn meg, er det hotell på Vågsli der du kan overnatte om det trengs. God tur!

Morgenlys ved Kjelavatn, Haukelifjell.
Kilder:
Europavei 134, Wikipedia (hentet 24.11.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 24.11.2025. Sist oppdatert 24.11.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.