Aurlandsdalen har i flere tiår hatt en spesiell status blant fotturister i Norge. Det mektige dalføret byr på en unik vandring fra fjell til fjord, og området varter opp med mange kulturhistoriske perler på turen.
Aurland – En perle ved Sognefjorden
Aurland kommune ligger på sørsiden av Sognefjorden, og rommer en usedvanlig vakker natur. Her finner vi kjente attraksjoner som Nærøyfjorden og Flåmsbana. Tusener av turister besøker hvert år kommunen, mange kommer som passasjerer på cruiseskip.
Andre måter å komme seg til Aurland på er via veiene over fjellet fra Hol i Hallingdal, eller Lærdal. Sistnevnte er vinterstengt, mens rikvei 50 fra Hol holdes for det meste åpen.
Det er også fergeforbindelse fra Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, og fra Revsnes/Kaupanger. Det er en flott opplevelse å reise med ferge på Aurlandsfjorden.
Det bor rundt 1900 mennesker i Aurland kommune, og kommunens sentrum er Aurlandsvangen på østsiden av Aurlandsfjorden.
Kveld ved Aurlandsfjorden.
Aurlandsdalen
Aurlandsvangen ligger der Aurlandsdalen og Aurlandselva møter i fjorden. Dalføret strekker seg sørøstover drøyt fem kilometer opp til Vassbygdvatnet. På denne strekninger er dalbunnen ganske flat, med flere gårder og noe jordbrukslandet.
Vassbygdvatnet er irrgrønt og vakkert, og ligger inneklemt mellom stupbratte fjellsider. Vannet fyller dalen der den bøyer 90 grader mot nordøst, men innenfor ligger Vassbygdi med mer flat dalbunn og kulturlandskap.
Ovenfor Vassbygdi er det imidlertid slutt på lettdrevet innmark. Aurlandsdalen snevrer seg kraftig sammen, og de høye, bratte fjellsidene kommer tettere innpå.
Vassbygdvatnet lyser grønt i Aurlandsdalen.
Dalen kroker seg oppover mot fjellet, hovedsakelig i sørøstlig retning. Dalføret kan spores helt inn til det regulerte Vestedalsvatnet på 1152 m.o.h., i fjellet mellom Hallingdal og Sogn. Strekningen fra fjorden og hit er rundt 35 kilometer.
Elva gjennom Aurlandsdalen heter ikke overraskende Aurlandselvi. Den var kjernen i en av de første store konfliktene rundt vannkraftutbygging i Norge. Vassdraget ble vedtatt utbygd i 1969 etter en lang og hard debatt i Stortinget gjennom det meste av 1960-tallet.
Kampen mot utbygging ble tapt, men bidro til et mye sterkere fokus på naturvern kontra utbygging. Utbyggingen i Aurlandsvassdraget ble også redusert i forhold til opprinnelige planer, og derfor er naturopplevelsene i Aurlandsdalen fremdeles en messe verdt.
Ved Aurdalsvatnet, Aurlandsdalen. Østerbø i bakgrunnen.
Vandring i Aurlandsdalen
En merket fotturrute går gjennom hele Aurlandsdalen, men vi skal ut på vandring langs den nederste halvparten, som er den mest populære og mest spektakulære delen av ruta.
Det var en strålende sommerdag med varmt og godt vær. Kalenderen hadde såvidt bikket over i juli. Sammen med kompis Lars Henriksen hadde jeg tatt buss fra Vassbygdi og opp til Østerbø Turisthytte, startpunktet for denne delen av ruta.
Østerbø ligger idyllisk til ved Aurdalsvatnet, 813 m.o.h. Gårdsdriften her kan spores tilbake til 1600-tallet. Her ligger to turisthytter i dag: Østerbø Fjellstove og Østerbø Turisthytte. Sistnevnte drives av DNT, og her har man tatt i mot gjester siden midten av 1800-tallet.
Ved Aurdalsvatnet, Aurlandsdalen.
Klokka var rundt 11 på formiddagen da vi tråkket i vei fra Østerbø, og oppover til trebrua over Langedøla. Den lille elva fosset ned fra fjellet, og ut i Aurdalsvatnet like ved turisthytta.
Turen fortsatte langs det vakre vannet, og det var virkelig varmt i været. Vi kom ikke lenger enn til Viki ved Aurdalsvatnet før vi måtte bytte bukse med shorts.
Mitt eget Olympus OM10 hadde tatt kvelden på en alpintur i Trysilfjellet i februar året før, så på denne turen hadde jeg lånt fatter’ns OM2. Jeg har vel egentlig konfiskert kameraet hans, og tror han snart vurderer å kjøpe et nytt.
Ved Nesbøgalden, Aurlandsdalen.
Idyll på idyll ved Nesbø
Vi rundet etter hvert Vikjaneset og la Aurdalsvatnet bak oss. Stien hadde noen småkneiker her opp gjennom Vikali og frem til Nesbøvatnet. Så var vi fremme ved den før så beryktede Nesbøgalden.
For 60 år siden gikk den gamle ferdselsveien her på stokker og stiger i den loddrette fjellveggen over vannet. Det var et nervepirrende punkt å forsere for de som brukte ferdselsveien.
Det var ikke mulig å gå med kløvhest eller bufe over Nesbøgalden, så drifteveien for dette måtte gå høyere opp i fjellet..
På 1930-tallet ble det bedring i sakene da man sprengte ut plass til stien i fjellveggen. Siden har det ikke vært vanskelig å passere Nesbøgalden, hverken for folk eller fe.
Nesbø ligger minst like idyllisk til som Østerbø. Og i likhet med sistnevnte kan gårdsdriften også her nevnt i skriftlige kilder fra 1600-tallet. I dag er det seterdrift som rår her, med grønne, fine gressvoller ned mot vannet.
Nesbø ved Nesbøvatnet, Aurlandsdalen.
Langs Aurlandselvi og Vetlavatn
Like nedenfor Nesbø kom vi til et stidele. Her kunne vi velge mellom en øvre rute over Holmen og Bjørnstigen, eller en nedre rute som går langs elva og Vetlavatn. Siden vi gikk over Bjørnstigen i fjor, valgte vi den nedre ruta denne gangen.
Ved stidelet traff vi på en amerikansk fotturist, han var passasjer på cruiseskipet som lå nede på Aurlandsfjorden. Han var interessert i å finne ut mer om de ulike rutene, så vi hjalp han å velge. Han ville gjerne ha utsikt, så vi anbefalte den øvre ruta for han. En anbefaling han fulgte.
Vi fortsatte på den nedre stien, og etter hvert ble dalen trangere. Den fikk mer preg av å være en elvekløft, og halvannen kilometer nedenfor Nesbø bøyde kløfta av 90 grader mot sørvest.
Ved Aurlandselvi, Aurlandsdalen.
Vi tok en kort rast ved elva der dalen svingte. Det var en særdeles vakker plass med elva fossende mellom bergvegger og lysegrønn fjellbjørkeskog.
Den nedre ruta er nyere enn den øvre ruta over Bjørnstigen, som er en gammel ferdselsvei i Aurlandsdalen. Her langs elva har stien blitt sprengt ut i fjellet flere steder, det ble gjort på 1950-tallet for å lette transport av varer, folk og fe opp og ned dalen.
Vi fortsatte turen langs elva. Et sted så vi ned i en stille høl der fisken sto temmelig tett. Videre passerte vi det vakre Vetlavatn, og her forlot stien elva for en liten stund. Den gikk inn i en trang kløft med bjørkeskog, og det var tydelig at det var et gammelt elveleie.
Ved Vetlavatn, Aurlandsdalen.
Kollen mellom det gamle og nåværende elveleiet har fått navnet Holmen, og stedet har også gitt navn til stølen høyere oppe langs den øvre ruta. Her ved Holmen lå også Heimrebø, en gård som muligens var tatt i bruk allerede på 1000-tallet. Men det finnes ingen spor av den i dag.
Etter Holmen passerte vi et skilt med teksten “hengebru” som pekte ned mot elva. Det måtte utforskes, og her fant vi hengebrua som gir mulighet for å gå på sti opp til riksveien i Berdalen. Det var en spektakulær plass der brua krysser en dyp kløft med elva fossende under.
På hengebrua nær Berdalen, Aurlandsdalen.
Her ved Berdalen gjør Aurlandsdalen en ny sving, denne gangen 120 grader mot nord. Stien gikk her ganske rett i den bratte lia over elva, og på motsatt side kunne vi se restene av gården Berekvam.
Så var vi fremme ved Bjønnstigsletti, der den øvre og nedre ruta møtes igjen. Her sto vår amerikanske venn og ventet på oss. Han hadde sett oss fra stien over, og fortalte hvor begeistret han var for utsikten han hadde fått se. Han takket så mye for anbefalingen.
Idyll ved Grunnlause, Aurlandsdalen.
Et mektig dalføre
Like ved stimøtet gikk en kort avstikker til Vetlahelvete, en stor jettegryte formet av elva en gang den hadde et annet løp enn nå. Vi anbefalte avstikkeren til amerikaneren, som igjen fulgte våre råd. Jeg tok også et bilde av han med hans kamera før han forsvant på avstikkeren.
Selv gikk vi videre på hovedstien, siden vi tok avstikkeren til Vetlahelvete på fjorårets tur. Like etter kom vi til Skårsgalden, en bratt kneik som tok oss ned nesten 100 høydemeter.
Ved Aurlandselvi nær Skori, Aurlandsdalen.
Ved Karibotn gikk stien tett på elva igjen, og flere steder var den enten sprengt inn i fjellet, eller murt opp langs de fossende vannmassene. Særlig var Storemuren et imponerende syn.
Jeg trodde jeg hadde tatt med nok film til kameraet denne gangen, men jammen hadde jeg brukt opp alt da vi kom hit. Heldigvis hadde Lars en til overs som jeg fikk bommet.
Vi var nå kommet ned under 600 m.o.h., og fjellene reiste seg høyt over hodene våre. Aurlandsdalen er et mektig sted å gå fottur.
Mot Sinjarheim, Aurlandsdalen.
Sinjarheim
Etter hvert nærmet vi oss Sinjarheim, den mest kjente av de gamle gårdene i Aurlandsdalen. Amerikaneren vår tok oss nok en gang igjen, og vi tok følge det siste stykket opp til gården.
Sinjarheim var den siste gården som ble fraflyttet i Aurlandsdalen. Det bodde folk der frem til 1922. Tunet ligger dramatisk til i en bratt li, men plassert på et sted som er trygt for skred.
Gårdstunet består av seks hus, og de fremste husene er bygget på høye murer for å utjevne hellinga. Med unntak av hovedhuset og kårstua er alle bygningene laget av materialer fra stedet.
Ved Sinjarheim, Aurlandsdalen.
Hovedhuset er bygget av materialer som er fraktet over fjellet fra Nordheimsdalen ved Frønningen, helt ute ved munningen av Aurlandsfjorden. Antakelig er huset bygget rundt 1830.
Kårhuset må ha blitt flyttet til Sinjarheim fra et annet må hasted rundt 1850. Huset har fine snekkerdetaljer som er 100 år eldre, og som må ha blitt hentet fra et byhus eller en embetsmannsbolig i Sogn.
Etter at Sinjarheim ble fraflyttet, satte naturlig nok forfallet inn. Sommeren for to år siden var det kommet så langt at flere av husene sto i fare for å rase sammen.
Ved Sinjarheim, Aurlandsdalen.
En liten gruppe fagfolk fra Fortidsminneforeningen mente at Sinjarheim burde bevares, og nå er dugnadsarbeid med restaurering godt i gang for andre sommeren på rad.
Sinjarheim var i likhet med hyllegårdene ved Geirangerfjorden ganske velstående. Men her som der krevde det mye hardt arbeid.
Gårdstunet er ikke bare et flott eksempel på vestnorsk byggetradisjon, men også et monument over det harde arbeidet bøndene la ned her i generasjoner. Det var gledelig å se at gården blir restaurert.
Grovselvi danner en flott foss i Aurlandsdalen.
Fossesus og elvebrus
Fra Sinjarheim gikk ferden videre nedover Aurlandsdalen. Like nedenfor gården går stien bratt ned Sinjarheimsgalden. Også her er stien stedvis sprengt ut i fjellet.
Her passerte vi også den flotte fossen som Grovselvi danner der den stuper utfor berget ovenfor stien. Fossen lignet veldig på et brudeslør, men jeg har ikke funnet noe navn på den.
Litt lenger ned kom vi til husmannsplassen Almen. Den lille stua som ligger her er bygget oppunder en stor stein, som vern mot ras.
Elva fosser forbi like utenfor stuevinduet, og det er sagt at de som vokste opp her ble ganske høymælte.
Ved Almen, Aurlandsdalen.
Her ved Almen ble vi nok en gang tatt igjen av vår amerikanske følgesvenn. Han hadde tatt seg bedre tid oppe på Sinjarheim. Turen hadde gjort et mektig inntrykk på han.
Stien fortsatte videre nedover dalen. Fjellene reiste seg stadig høyere etter hvert som vi nærmet oss Vassbygdi. Mange steder var en imponerende sti ryddet gjennom urer med mye stor stein.
Ved halv fem-tida var vi nede ved Belle, den øverste gården i Vassbygdi. Her kom vi over en sau som så temmelig skral ut. Vi meldte fra til noen vi passerte ved gården.
Litt før fem var vi tilbake ved bilen som sto parkert ved Oslo Lysverkers bygninger nær riksveien gjennom Vassbygdi. Det hadde vært enestående flotte seks timer på tur i den ville vestlandsnaturen.
Nær Vassbygdi, Aurlandsdalen.
Oppdatering 2026
Artikkelen er basert på notater fra 1990, og skrevet med utgangspunkt i datiden. Aurland har fått flere og bedre veiforbindelser siden da. Gudvangatunnelen på E16 åpnet i 1991, og ga veiforbindelse vestover mot Bergen. I 2000 åpnet Lærdalstunnelen, verdens lengste biltunnel, og ga E16 forbindelse østover mot Filefjell. Bilferge går fortsatt mellom Kaupanger og Gudvangen, men dette er på kommersiell basis, og ikke en del av det offentlige rutetilbudet.
Kilder:
Geir Thorsnæs – Aurlandsdalen, Store Norske Leksikon (hentet 10.06.2026).
Tron Bach, Johannes Gjerdåker – Aurlandsdalen, J.W. Cappelens Forlag AS 1994.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.06.2026. Sist oppdatert 11.06.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
