“Å det er noko som hender, og det er ein som eg kjenner. Det er november.” – Odd Nordstoga. Telemarkstrubaduren setter ord til den siste høstmåneden i året. Jeg håper å fange noen gode bilder.
Lifjell i Telemark
Lifjell ligger sentralt i Telemark. Det 300 km² store fjellområdet deles av de fire kommunene Seljord, Hjartdal, Notodden og Midt-Telemark.
Lifjell avgrenses vanligvis til de høyereliggende fjellområdene innenfor ringen som dannes av E134 gjennom Heddal, Hjartdal og Flatdal, rv 36 mellom Bø og Seljord, og fv 152 over Reskjemheia.
Høyeste punkt ligger på Mælefjell nordvest i området, toppen strekker seg til 1413 m.o.h. Andre markante topper er Røysdalsnuten, Troganatten og Jøronnatten, alle over 1200 m.o.h.
Fra Heksfjell mot Himingen, Lifjell.
Det er ikke noe tindelandskap vi har foran oss, men landskapet er ganske kupert. Flere store kløfter med fine fossefall skjærer seg ned gjennom liene rundt fjellet, særlig på sørsiden.
Oppe på fjellet ligger mange små og store vann, med fjellidyll i massevis. En og annen fisk er det også mulig å få på kroken.
Flere gamle seterstøler ligger også spredt i Lifjellområdet. Noen få er i drift, en del er tatt vare på til fritidsbruk, mens andre er det bare ruiner eller tufter igjen av. Men de ligger der som spor etter levd liv.
Ved Homtjønn nær Heksfjell, Lifjell.
Ett omfattende nettverk av merkede turstier krysser Lifjell på langs og på tvers i dag, og et flott løypenett kjøres opp om vinteren.
Lifjell er nærmeste skikkelige fjellområde for en ganske stor befolkning. I Grenlandsbyene Skien og Porsgrunn bor flere titalls tusen mennesker bare en drøy times kjøretur unna.
Jeg slipper unna med rundt 40 minutter fra Ulefoss. Sommer og tidlig høst er fortsatt favoritter, siden vær og temperatur gjør turene mer behagelige da. Men rent fototeknisk gleder jeg meg ofte til november.
Fra Heksfjell mot Gaustatoppen.
Novembersol i fjellet
November har, til tross for et ganske grått rykte, blitt en foto-favoritt for meg de siste årene. Før snøen dekker landskapet, kan det lave sollyset reflektere en intens glød i landskapet, til tross for vissen vegetasjon i skog og fjell.
Frost dekorerer ofte bekker og tjern, og i tillegg gjør den terrenget hardt og lettgått. Det er jo perfekt for turer til fjells, selv om dagene er korte. November-turer til fjells har jeg derfor gått flere ganger de siste årene.
Lifjell er mitt nærmeste turfjell, så da gikk også årets november-fjelltur dit. Denne gangen ville jeg prøve meg på en tur til Heksfjell på Hjartdalsida av Lifjell. Ikke nødvendigvis til den høyeste toppen, men håpet var å finne fine senhøstmotiver her også.
Novemberkveld ved Heksfjell, Lifjell.
På vei mot Heksfjell
Heksfjell ligger på nordsida av Slåkådalen, et dalføre som sammen med Grunningsdalen i Seljord deler Lifjell i to. Dalen er omgitt av høye fjell, der Mælefjell rager høyest med 1413 m.o.h. Det er høyest i hele Lifjellområdet.
Hovedtoppen på Heksfjell rager 1221 m.o.h. I tillegg er det flere topper og koller med primærfaktor på minst 30 meter i fjellmassivet. Om du lurer betyr primærfaktor det antall høydemeter du minst må gå ned for å komme til en høyere topp.
Om navnet Heksfjell hinter om hekser og et lokalt Bloksberg har jeg ikke klart å finne noen informasjon om, men det kan jo tenkes at det er en sammenheng.
Uansett hadde jeg aldri besøkt dette området før, men jeg hadde et håp om å komme opp til et småkupert og idyllisk fjellterreng med mange små koller og dalsøkk med tjern. Jeg ville ta turen i et dalende sollys, og få med det flotte vinterlyset som opptrer etter at sola har duppet under horisonten.
Kveld ved Heksfjell, Lifjell.
For den letteste adkomsten til Heksfjell er det best å følge fjellveien som tar av fra E134 ved Sauland kirke i Hjartdal. Veien er skiltet mot Heksfjell.
Ved Mjellefet i Slåkådalen tar en ny grusvei opp gjennom et lite hyttefelt, og veien tar deg nesten 850 m.o.h. Dette ser ut til å være det letteste utgangspunktet for en tur til fjells.
Jeg startet min tur rundt klokka 13, og fra enden av grusveien fulgte jeg en sti videre oppover i lia. Vannsig i stien hadde frosset og svellet opp flere steder, så jeg måtte ut i lyngen her og der.
Spredt fjellgran vokste her oppe i tregrensa, men det var allikevel flott utsikt mot Slåkådalen allerede fra starten av turen. Himingen og Slettefjell dominerte fjellene på sørsiden av dalen.
Isformasjoner ved Homtjønn nær Heksfjell, Lifjell.
Iskunst ved Homtjønn
Etter en snau times lett vandring, inkludert et par fotostopp, var jeg oppe ved Homtjønn. Det ganske store tjernet ligger på 946 m.o.h., og er idyllisk plassert med knauser og koller rundt det hele.
Nå var det minusgrader, og idyllen noe mindre påtakelig. I alle fall om man ikke er isbader. En iskald vind fra nord må ha sveipet ganske hardt over tjernet før det frøs til. Vegetasjonen langs vannkanten var nemlig tungt dekorert med glassklar is, skapt av bølgeskvulp.
De skyggeblå isskulpturene skapte fine fotomotiver sammen med det gulglødende fjellet i bakgrunnen. Jeg ble derfor værende nede ved tjernkanten i en snau halvtime før jeg gikk videre opp i fjellet.
Novemberkveld på Søndre Heksfjell, Lifjell.
Solnedgang ved sørtoppen
Fra sørenden av Homtjønn fulgte jeg en relativt tydelig sti videre opp i fjellet. Det gikk ganske raskt opp de bratte bakkene, men jeg hadde brukt litt mer tid enn planlagt nede ved Homtjønn. Dermed innså jeg fort at å rekke den høyeste toppen før sola gikk ned, ble vanskelig.
Men det var ikke noe å surmule for det. Det var plenty med fine fotomotiv blant de mange kollene i dette fjellområdet. Ved det navnløse tjernet som ligger på 1090 m.o.h. fant jeg fine motiver i kveldslyset som hadde begynt å gå over i rødlige fargetoner.
Flyttblokker fra siste istid er det tusenvis av på Lifjell, og Heksfjell er ikke noe unntak. På en fjellrygg like ved nevnte tjern lå en stor representant for arten, og den måtte jeg naturligvis få med i bildeserien fra turen.
Flyttblokker på Søndre Heksfjell, Lifjell.
Sola krøp stadig nærmere horisonten, og jeg kappgikk med lyset opp mot sørtoppen på Heksfjell (1155 m.o.h.). Oppe i skråningen fikk jeg med ett se Gaustatoppen mot nord. Den ruvet i oransje og lilla fargetoner i novemberkvelden.
På toppen fikk jeg i tillegg panoramautsikt mot Slåkådalen og toppene på den andre siden. Her kunne jeg fotografere det siste sollyset for dagen stryke over fjelltoppene rundt meg. Jeg går aldri lei av disse kveldene i fjellet.
Sola gikk ned, og himmelen i øst gikk fra rosa til lilla som en refleksjon av solnedgangen. Jeg hadde glemt hodelykta, så jeg tenkte det var best å begynne på returen. Men jeg måtte naturligvis forsøke å fange noen motiver i blåtimen også.
Novemberkveld ved Heksfjell, Lifjell.
Jeg fant flere motiver med flyttblokker som ligger strødd oppe på fjellet. Og i et dalsøkk fant jeg frossen myrvegetasjon som så ganske dekorativ ut.
Det var ganske mørkt da jeg til slutt kom tilbake til bilen ved 17-tida. Turen ble like fin som jeg hadde håpet i novemberlyset, men hit skal jeg også ta turen en sommerdag. Heksfjell er et flott parti av Lifjell som kan anbefales alle som er glad i fjellturer.
Novemberkveld ved Homtjønn, Lifjell.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 04.12.2025. Sist oppdatert 04.12.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
