Ulefoss ligger ved vestbredden av Norsjø i Telemark, sånn omtrent midt mellom Skien og Bø. Det gamle industristedet har vært hjemmet mitt i seks år nå, og her er det fine turmuligheter rett fra utgangsdøra. Bli med på en nærtur rik på historie.
Lang industrihistorie på Ulefoss
Ulefoss ligger et par mil nordvest for Skien i Telemark. Stedet er administrasjonssenter for Nome kommune, og ligger der Eidselva munner ut i Norsjø. Elva danner den 11 m høye Ulefossen, som har gitt navn til stedet.
Elva og fossen ga tidlig tilgang på vannkraft, og det bidro til industrifremvekst på Ulefoss. Allerede på 1500-tallet var det flere sagbruk ved fossen i Eidselva. Sagene foredlet tømmer til byggematerialer, og ga arbeid og velstand basert på privilegier fra den danske kongen.
Fra Ulefoss går den 83 km lange Bandak-Norsjøkanalen til Dalen, langt inn i hjertet av Telemark. Kanalen er den øvre og vestlige delen av Telemarkskanalen.
17. mai-fering på Ulefoss.
Ulefoss sluser tar kanalbåtene forbi Ulefossen, og videre opp gjennom vassdraget er det flere sluseanlegg som til sammen hever båtene nesten 57 m i forhold til Norsjø. Da kanalen stod ferdig i 1892, fulgte et yrende liv til Ulefoss. Tømmerfløting og godstransport skapte et knutepunkt ved stedet.
Ulefoss huser idag rundt 2300 av kommunens 6500 innbyggere, og fra 2020 har undertegnede vært en av dem. Ulefoss har et trivelig sentrum med fotballbaner, idrettshall og butikker ved Ringsevja ned mot Norsjø.
Riksvei 36 mellom Seljord og Porsgrunn passerer Ulefoss, og et par kilometer sørøst for sentrum går veien gjennom det flotte kulturlandskapet ved Fen. Under bakken her ligger rikdommer som har hatt og kanskje vil få stor betydning for samfunnet i Nome.
Berget boligfelt ved Ulefoss.
Fra utgangsdøra på Berget
“Her på berget” er et begrep vi nordmenn ofte bruker når vi omtaler landet vi bor i. Jeg kan bruke det enda mer bokstavelig, for boligfeltet jeg flyttet til i 2020 heter faktisk Berget.
Boligfeltet er relativt stort, med et nettverk av gater. En stor, åpen lekeplass ligger sentralt i feltet. To barnehager ligger også i dette boligområdet, som må sies å være barnevennlig.
Mine barn er voksne forlengst, så jeg setter enda mer pris på de fine turmulighetene jeg har rett ut fra min egen utgangsdør. Jeg har flere runder jeg bruker til jevnlig mosjon, noen korte, og noen lange.
Nå skal jeg ta deg med på en av de lange rundene jeg ofte benytter. Den er rundt åtte kilometer lang, og går gjennom et vakkert kulturlandskap. Jeg passerer også flere viktige kulturminner.
Holla gård nær Ulefoss. Norsjø i bakgrunnen.
Holla gård og kirkeruinen
Fra hjemmet mitt omtrent midt i boligfeltet på Berget, går turen gjennom små gater til jeg møter den litt større Hollavegen. Denne følger jeg østover mot Holla gård.
Holla gård har en lang historie. Den må ha blitt skilt ut fra Holla prestegård før eller i middelalderen. Men første sikre bruker finner man først på 1660-tallet.
Gården har en stor og staselig driftsbygning med klokketårn, og den ligger omgitt av dyrket mark i et vakkert kulturlandskap.
Like øst for gården ligger Holla kirkeruin, eller Gamle Holla kirke som den også benevnes. Kirkeruinen ligger fint plassert oppe på en liten høyde, med flott utsikt mot Norsjø og kulturlandskapet rundt Søve og Fen.
Ved Hollavegen med Holla kirkeruin.
Den gamle kirken må ha vært godt synlig i landskapet da den ble reist en gang i middelalderen. Man kan se av ruinen at bygningen har blitt utvidet flere ganger, til tross for at terrenget skråner og ikke er spesielt godt egnet for bygging.
Det er begrenset med skriftlige kilder fra middelalderen som omtaler Holla kirke. Den er nevnt rundt 1400, i biskop Eysteins jordebok. Der opplyses det at kirken var viet til Sta. Maria. Men arkeologiske utgravninger på 1920-tallet avdekket imidlertid en langt eldre opprinnelse for kirken ved Holla.
Utgravningene avdekket utformingen i det eldste korpartiet, og man fant skjelettrester ved murverket. Bygningsrestene har varierende dateringer innenfor tidsrommet mellom 1100 og 1250.
Ved Gamlevegen nær Tufte.
Videre over Fensfeltet
Fra kirkeruinen følger jeg Hollavegen ned bakkene til rv 36. Denne krysses og følges snaut hundre meter oppover til jeg kan ta inn på Gamlevegen. Her blir det litt stigning opp mot gårdslandskapet ved Fen.
Fensfeltet har vært mye omtalt i de siste årene. Her er det oppdaget det som kanskje er Europas største forekomst av sjeldne jordarter, eller REE-mineraler som det også kalles.
Disse mineralene er kritiske råvarer for produksjon av mange typer elektronikk, og viktig for bl.a. samfunnets energiomstilling, Det er snakk om verdier på linje med oljeforekomstene man fant i Nordsjøen for snart 60 år siden.
Vakkert kulturlandskap ved Fen.
Den spesielle geologien i Fensfeltet ble skapt av en stor vulkan for 580 millioner år siden. Det var 350 millioner år før dinosaurene dominerte Jorda, og 577 millioner år før mennesket så dagens lys.
Selve vulkanen er forlengst erodert vekk av istider, vær og vind. Men ved Fen består berggrunnen av en lang rekke bergarter som størknet i lava-tilførselsrørene i vulkanen.
Berggrunnen i deler av Fensfeltet inneholder også store mengder jern, og det er grunnlaget for et industrieventyr som fortsatt lever. Det kommer vi tilbake til.
Nedlagte Fen skole ved Fen.
Turen min følger Gamlevegen mellom eneboliger og eldre småbruk, og over jorder helt frem til Fen skole. Over jordet ved Vårheim er det flott utsikt mot Norsjø, og Gaustatoppen lyser snøhvit i det fjerne.
Fen skole ble nedlagt i 2008, men har siden blitt benyttet av gruveselskapet Rare Earths Norway i forbindelse med prøveboringer på Fensfeltet.
Her ved den gamle skolen dreier jeg turen 90 grader mot nord, og følger Torsnesvegen nedover mot Norsjø. Veien går fortsatt gjennom et vakkert kulturlandskap.
Ved Grønvoldvegen nær Søvestranda.
Langs Norsjø
Innsjøen Norsjø er Norges 18. største, med et areal på 58,5 km². Som det meste av Norges topografi er den skapt av isbreers utrettelige arbeid gjennom flere istider. Selv om den bare ligger 15 m.o.h., er største dybde 176 meter, altså godt under havnivå.
Grønvoldvegen går langs Norsjø fra Ulefoss til Helgen. Torsnesvegen møter Grønvoldvegen ved… trommevirvel… Torsnes. Jeg følger Grønvoldvegen vestover igjen, i retning Ulefoss sentrum.
Denne veien går også gjennom et vakkert kulturlandskap, og det mangler ikke fotomotiver langs Norsjø. Fine, lysegrønne enger trer frem i kveldssola nå i begynnelsen av mai.
Kulturlandskap nær Søvestrranda ved Norsjø.
Veien runder et nes, og her ligger Cappelenbruddet naturminne. Det er fredet på grunn av geologien, med formål om å kunne dokumentere bergarter og prosesser knyttet til dannelsen av Fensfeltet.
I den lille bergnabben som står igjen her finnes bl.a. ganger av de sjeldne bergartene søvitt og fenitt, et resultat av den vulkanske aktiviteten som er opprinnelsen til Fensfeltet.
Søvitt ved Cappelenbruddet naturminne.
Fra neset ved Cappelenbruddet har Grønvoldvegen fått selskap av en parallell gang- og sykkelvei. Den fortsetter der bilveien møter riksvei 36, og går videre mellom Norsjø og riksveien.
På denne strekningen går jeg forbi Ulefoss sentrum, som ligger på den andre siden av rv 36. Jeg passerer den flotte rasteplassen nede ved sjøkanten, før jeg kommer til Ulefoss gjestebrygge.
Den har blitt et populært stoppested med båtplasser, matservering og badstu. Gjestebrygga ligger like ved starten av Bandak-Norsjø-kanalen, en del av Telemarkskanalen.
Ulefoss gjestebrygge ved Norsjø.
Telemarkskanalen – En kort oversikt
Telemarkskanalen er i dag utvilsomt Telemarks største turistattraksjon, men gjennom den over 160 år lange historien har kanalen betydd mye mer for fylkets utvikling.
Kanalen ble bygget fordi handlekraftige mennesker hadde visjonære tanker om industriutvikling, og fordi samfunnet trengte en transportåre til frakt av både folk og gods.
Kanalen var en viktig brikke i regionens utvikling. Samspillet mellom den betydelige kraftproduksjonen og transport av industriprodukter og varer mellom Grenland og øvre deler av fylket la grunnlaget for Telemark som industrifylke.
Transportåren gjennom Telemark kunne like gjerne vært jernbane eller grusvei. Det ble heftig debattert i politiske kretser på 1840- og 1850-tallet.
M/S Victoria ved Ulefoss sluser.
Men 21. oktober 1854 ble kanalen vedtatt bygget mellom Skien og Norsjø, den delen som heter Norsjø-Skienkanalen. I 1861 ble den offisielt åpnet, selv om den var farbar allerede året før.
Norsjø-Skienkanalen ga båttransport langs hele Norsjø og vassdraget videre til Heddalsvatnet og Notodden. En rekke anløpssteder med brygger ble anlagt, og kanalen fikk stor betydning for utviklingen av Telemarks øvre deler.
Den andre delen av Telemarkskanalen er Bandak-Norsjøkanalen, og den ble bygget mellom 1887 og 1892. Kanalen strekker seg fra Ulefoss ved Norsjø til Dalen i Vest-Telemark, og det er langs den nedre strekningen man finner de mest spektakulære sluseanleggene.
Ved Ulefoss sluser.
Hele Telemarkskanalen fra Skien til Dalen er 105 km lang, og de åtte sluseanleggene har en samlet høydeforskjell på drøyt 72 meter. Men kanalen er mye mer enn bare sluseanleggene.
En reise på Telemarkskanalen tar deg langs vakre innsjøer og elveløp, omgitt av vakkert kulturlandskap og dramatiske naturattraksjoner. Kulturminnene ligger tett, og det er en stor opplevelse som trekker turister fra inn- og utland.
I dag er det tre passasjerbåter som trafikkerer Telemarkskanalen om sommeren. Den eldste er M/S “Victoria”, som har gått mer eller mindre i fast rute på kanalen siden byggeåret 1882. M/S “Henrik Ibsen” er bygget i 1907, mens M/S “Telemarken” er fra 1951.
Maikveld ved Øvre Verket, Ulefoss.
Øvre Verket
Jeg fortsetter turen, og forlater både Ulefoss gjestebrygge og Norsjø. Like innenfor ligger Øvre Verket. Dette er en samling fredede arbeiderboliger med tilknytning til Ulefos Jernværk.
Husene er bygget på 1800-tallet, og det spesielle her er at de er bygget rundt et tun. Her er felles do, bryggerhus og andre uthus. Det er også en gammel vannpost på tunet.
De små husene er malt røde. Malingen som er brukt inneholder ingredienser fra jernmalmen som jernverket benytter i sin produksjon.
I dag huser de gamle arbeiderboligene flere småbedrifter med kunstutstillinger, lokalmat, verksteder og antikvariat. Det er også en flott restaurant på Øvre Verket, som har åpent hele året.
Ved Ulefos Jernværk, Ulefoss.
Ulefos Jernværk
Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn, som nevnt med sagbruksvirksomhet datert helt tilbake til 1500-tallet. På 1540-tallet ble det oppdaget jernmalm i Gruveåsen ved Fen.
Etter hvert innså man at jernmalm-forekomsten på Fen var så rik at det ville være mest rasjonelt å bygge en egen smeltehytte i nærheten. Ved Ulefoss lå svært gode forutsetninger for drift.
Fra Ulefossen kunne man hente nødvendig kraft, de store skogene rundt ga tilgang på nødvendig brensel til masovnen, og Norsjø var en velegnet transportåre for både jernmalm og støpegods produsert på verket.
Ved Ulefos Jernværk, Ulefoss.
Etter få års drift av smeltehytta ble Ulefos Jærnverk dannet, først under navnet Det Holdensognske Jernværk, og senere Holden Jernværk. Verket ble en viktig produsent av våpen for kong Fredrik III. På grunn av militære ambisjoner mot svenskene hadde kongen et stort behov for krigsmateriell som kanoner og hjelmer.
Gruvene ved Fen ble hovedsakelig drevet som dagbrudd frem til 1800-tallet, og da mest i sommersesongen.
Diderik Cappelen var utdannet bergverksmann og mineralog, og han skjønte at de store jernforekomstene befant seg langt nede i dypet. Det førte til at Fensgruvene ble utviklet til et temmelig omfattende kompleks av gruveganger.
Gruvegang ved Fensgruvene i Gruveåsen.
Det var hele fem etasjer i dybden, helt ned til 158 meter under overflaten på Norsjø. Når de øverste gruvene lå 130 m over Norsjø, skjønner vi at det var snakk om et stort gruvekompleks.
Fra 1836 til 1917 ble det tatt ut 700 000 tonn jernmalm fra Fensgruvene, men første verdenskrig og de påfølgende kriseårene på 1920-tallet førte til prisfall og svikt i etterspørselen. Gruvene ble nedlagt for godt i 1927.
Ulefos Jernværk lever imidlertid fremdeles. Bedriften er en stor produsent av gategods som kumlokk, rister og sluk. Men også produkter innen VA-teknikk og utemiljø ligger i produktporteføljen. Ulefos Jernværk er i dag Norges eldste industribedrift i fortsatt drift.
Maikveld ved Ulefoss sluser.
Ulefoss sluser
Nome kommune ynder å kalle seg Kanalkommunen. Med rette, kan man kanskje si. Alle de seks sluseanleggene i Bandak-Norsjøkanalen ligger innenfor kommunegrensene.
Bandak-Norsjøkanalen begynner som nevnt her ved Ulefoss, og Ulefoss sluser gir kanalen en bratt start. Sluseanlegget har tre slusekammere, og løfter båttrafikken 10,7 meter forbi Ulefossen i Eidselva, som vassdraget heter her.
Like ved slusene ligger flere gamle og verneverdige bygninger, blant dem slusevokterboligen. Den huser i dag Holla Historielag, som jobber aktivt med å dokumentere og ta vare på den rike lokalhistorien i Nome.
Slusevokteboligen ved Ulefoss sluser.
Opp på Berget igjen
Fra Ulefoss sluser går jeg opp Kullhusbakken, og passerer flere eldre bolighus med staselig arkitektur. Pulsen stiger i den relativt tunge bakken.
Kullhusbakken tar meg rundt 50 høydemeter opp, før det flater mer ut mot det nyere boligfeltet på Berget. Men det stiger fortsatt noe, ettersom hjemmet mitt ligger ganske nøyaktig hundre meter høyere enn vannspeilet på Norsjø.
Turen jeg har gått er en flott rundtur i det vakre kulturlandskapet ved Ulefoss. Selv om turen ikke er innom alle severdighetene på det gamle industristedet, gir den allikevel en fin opplevelse av stedets rike industrihistorie.
Les gjerne mer om Ulefoss og historien i artikkelen “Vulkanskapt velstand på Ulefoss”. God tur og god fornøyelse.
Ved Kullhusbakken, Ulefoss.
Kilder:
Ulefoss, Wikipedia (hentet 19.05.2026).
Gard Strøm – Gamle Holla (hentet 14.05.2026).
Rangnes, Aasmundsen, Aksnes, Årtveit – Fen: Fra vulkan til velstand, Gea Norvegica Geopark 2014.
Naturbase faktaark – Cappelenbruddet naturminne, Miljødirektoratet (hentet 19.05.2026).
Tor Kjetil Gardåsen: Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen, Fortidsminneforeningen 2011.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 20.05.2026. Sist oppdatert 20.05.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
