Øksna har sine kilder på Hedmarksvidda i Innlandet. På sin ferd ned mot Østerdalen har elva skapt flere dype kløfter med flotte fossefall. Det er en egen, mystisk verden nede i disse vanskelig tilgjengelige juvene.
Fra Hedmarksvidda til Østerdalen
Elva Øksna har sine kilder i det sørøstre hjørnet av Hedmarksvidda. Vi er i Innlandet fylke, nærmere bestemt i grenseområdene mellom Løten og Elverum kommuner.
Øksna renner drøyt 20 kilometer gjennom myrer, vann og skog før den munner ut i Glomma nede i Østerdalen. På sin vei har elva skapt flere dype kløfter og juv. Her inne er det en trolsk og mystisk natur å oppleve, om du kommer deg ned i det vanskelige terrenget.
Men vi får begynne med begynnelsen, øverst oppe på vidda. Gitvola og Synsåsen er to åser på rundt 800-850 m.o.h. De ligger lengst nord i Løten kommune, og som nevnt i den sørøstre utkanten av Hedmarksvidda.
Ved Gitvolsætra øverst i Øksndalen, Hedmarksvidda.
Her er store områder med fjellskog og myr. som har et temmelig urørt preg. Flere naturreservater ligger i dette området.
Mellom åsene her ligger et åpent myrterreng, og her har Øksna sine kilder. Den er bare en liten bekk i den nedre delen av myra, men etter hvert får den tilsig fra flere myrstrekninger som Lavsjømyrene og Killingkjølen.
Elva munner etter hvert ut i Yksnsjøen på 597 m.o.h. Det idylliske vannet ligger mellom Nordhue og Gitvola.
Øksna renner ut av sørenden på Yksnjøen, og renner rolig sørover i den vide Øksndalen. Her får den tilførsel fra flere bekker og mindre elver. Svaen-Øksna drenerer myrene på Målikjølen, og områdene rundt Budor.
Fossen innerst i Korpreiret, Øksna.
Etter hvert svinger Øksna i mer østlig retning, og her danner den det første elvejuvet på sin vei ned i dalen. Dette er Korpreiret, en langstrakt canyon omgitt av gammel fjellgranskog. Øverst er det en flott foss med en kulp under, og den har blitt en populær badeplass for de litt mer ekstreme av oss.
Her er nemlig fine forhold for “ekstrem dødsing”, dvs stup der man holder kroppen strak så lenge som mulig, for så å krøke seg sammen like før man treffer vannflata. Det er publisert mange “galimatias” opptak fra denne aktiviteten.
Korpreiret er vernet som naturreservat, for å ta vare på den artsrike og spesielle naturen i slike elvekløfter..
Det videre elveløpet veksler mellom flere mindre juv med fosser og stryk, og noen roligere partier. Men ikke langt fra samløpet med Glomma, gjør Øksna et siste, stort byks. Like ved grenda Øksna nede i Østerdalen, ligger et trangt og mørkt elvejuv med flotte fossefall.
Dette er Øksnafallene, og det er hit vi skal på denne turen.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Øksnafallene
Den mest brukte adkomsten til Øksnafallene er stien langs nordsiden av elva. Det er parkering ved Brenna, like ved grenda Øksna. Ta av riksvei 3 mot vest, like nord for brua over elva. Det er bare snaue 200 meter til parkeringsplassen.
Det er en kort og enkel tur opp til Øksnafallene. Fra parkeringen er det rundt 1,5 kilometer opp til toppen av fossejuvet. Du følger først en gammel traktorvei langs elva, i flatt terreng. Etter 900 meter gjør ruta en sving vestover, og traktorveien ender.
Videre går ruta på fin og tydelig sti opp noen bakker gjennom gammel granskog, før vi er oppe ved kanten av juvet. Her er det lurt å være forsiktig, det er høye stup, og lite helsebringende å falle utfor. Selv om det er folk som frivillig har hoppet ned i kulpene under fossene.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Juvet her ved Øksnafallene er for stort til å være skapt av elva alene i sin nåværende form. Kløfta ble antakelig til mot slutten av siste istid, da elva sannsynligvis hadde betydelig større vannføring og kraft.
Øksnafallene består av fire fossefall. Det øverste er lett tilgjengelig, og ligger ikke innestengt i et trangt juv. Fossen er bred, og faller rundt fem meter over fine svaberg, der elva gjør en s-sving.
Bare 30 meter nedenfor forsvinner Øksna ned i den smale kløfta, og danner en rundt ti meter høy foss. Den faller rett ned i en rund kulp. Oppe fra juvkanten har du fin utsikt til denne fossen.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Etter kulpen forsvinner elva igjen inn i en smal slukt i fjellet, og en ny foss på 11-12 meter rutsjer ned i enda en mørk kulp. Det er vanskelig å få en særlig god fotovinkel til denne fossen fra juvkanten.
Et roligere parti av elva varer i drøyt hundre meter, der Øksna renner mellom mørke fjellsider. Så gjør elva et siste byks på fire-fem meter i en liten foss som faller ut mellom to bratte fjellformasjoner. Det er nesten som en portal inn til juvet.
Derfra renner elva ca to kilometer i flatere lende, før den munner ut i Glomma. Da har vannet beveget seg 22 kilometer fra myra oppe ved Gitvola.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Inn i juvet
Det er en flott opplevelse å følge stien opp til Øksnafallene. Men jeg vil ned i juvet, inn i det mørke og mystiske landskapet der nede. Jeg har vært der før, og vet at det er der jeg finner de fineste fotomotivene ved Øksnafallene.
Nå har jeg dessuten med en drone, noe jeg ikke hadde da jeg var her sist. Dronen gir muligheter for nye perspektiver, men det er trangt og lite rom for feilmanøvrering nede i juvet. Dessuten er regnvær på vei.
Jeg vil inn til bunnen av den høyeste fossen. Det er en bratt og kronglete vei dit, og om du vil unngå vassing, må du starte turen på motsatt side av elva.
Det gjorde ikke jeg, og fulgte stien den første kilometeren. Så tok jeg av, og gikk gjennom et kort stykke med granskog før jeg traff på elva like nedenfor den nederste fossen. Her fisket jeg frem dronen, og gjorde noen opptak med både video og stillbilder.
Men jeg fikk et svare strev med å få landet, siden dronens sensorer hindrer den i å fly for nær objekter. Siden jeg var omgitt av trær, kratt og stein ble det vanskelig, og jeg måtte gripe dronen i lufta for å få den inn på trygg grunn.
Den mektige elvekløfta
Jeg innså fort at jeg ikke kom frem langs nordsiden av elva, og dermed måtte jeg over til den andre siden. Temperaturen i lufta var god, så jeg pakket fotoutstyret i sekken, og tråkket like godt over elva med sko og sokker på. Det var ikke spesielt kaldt i vannet heller.
Det er bratt på elvas sørside også, men her er det mulig å ta seg forbi den nederste fossen og “fjellportalen”. Så bakset jeg gjennom kratt, mosegrodd steinur og alt faen, som man sier. Men jeg kom fram dit jeg ville.
Jeg kloret meg frem nede i juvet, så langt det går uten å legge på svøm. Et svaberg stikker ut nedenfor kulpen under den høyeste fossen, og tvinger elva mot fjellveggen på den andre siden. Her er det eventyrlig fine fotomotiver å finne.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Øksna har gjennom tusener av år slipt og polert berget til fine former, og det er et vakkert syn som møter fotografen her. Det ville, utilgjengelige juvet gir et mektig inntrykk sett her nede fra. Fossen er et flott skue herfra.
Jeg klarer å få dronen i lufta også her, og får til noen brukandes opptak. Her er det dessuten lettere å lande, ettersom det ikke er trær og kratt i umiddellbar nærhet.
Jeg rekker akkurat å fotografere det jeg hadde tenkt, før regnet setter inn. Jeg tar meg opp fra juvet på sørsiden av elva, og følger gamle traktorveier ned gjennom skogen. Jeg krysser elva på nytt omtrent der traktorveien på den andre siden begynner, og rusler enkelt tilbake til bilen.
Ved Øksnafallene nær Øksna, Østerdalen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.06.2025. Sist oppdatert 29.06.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
