Haukelifjell ligger der Østlandet møter Vestlandet mellom Telemark og Hordaland. E134 krysser fjellet, og gir lett tilgang til fantastiske naturopplevelser. Denne gangen går vi til toppen med det illevarslende navnet Kista. Men først litt morgenstemning.

 

På fjellet mellom øst og vest

Haukelifjell er et fjellområde på grensen mellom Telemark og Hordaland. Som en forlengelse av Hardangervidda mot sørvest, ligger et vakkert og variert fjellandskap med høye topper, idylliske vann og fossene elver. Til og med en isbre har fått plass, som Telemarks eneste.

Haukelifjell har gitt meg mange fine naturopplevelser opp gjennom årene. Vår, sommer, høst og vinter har alle sin egen stemning å by på, og jeg har fått med meg et bra antall soloppganger der oppe.

Denne helga hadde jeg tatt med barna mine til fjells, og leid en leilighet ved Råsstøl på østsiden av fjellet. Som ungdommer flest var de ikke grytidlig på beina, så jeg tok en liten morgentur på egenhånd.

 

Haukelifjell.

Morgenstemning ved Steinvollen, Haukelifjell.

 
Et lite tjern nedenfor Steinvollen har vært et av mine jordbærsteder siden 1995, da jeg tilfeldigvis var på tur over fjellet en grytidlig septembermorgen. Nå var jeg plutselig tilbake, litt før sola krøp over horisonten.

Det ble minst like slående vakkert som den septembermorgenen for over tjue år siden. Solgløden på fjelltoppene konkurrerte med høstfargen i lyngen og fjellbjørkeskogen. Vassdalseggi og Kistenuten ble sakte farget røde.

Jeg tasset litt rundt over krekling og dvergbjørk, med kameraet på stativet. Jeg prøvde det beste jeg kunne for å fange stemningen ved det lille tjernet. Det gikk ganske bra.

 

Haukelifjell.

Idyllisk terreng nær Kistetjønn, Haukelifjell.

 

Topptur til Kista

På sørsiden av Ståvatn ligger Kistenuten, et platå med flere topper hvor den høyeste rager 1648 m.o.h. Toppen er grensepunkt der tre fylker møtes: Hordaland, Rogaland og Telemark. Fra nordenden av platået går en utløper som danner en fjellrygg på rundt 1300 meters høyde. Dette er Kista.

Sett fra avstand og riktig vinkel er det ikke vanskelig å se hvorfor toppen kalles Kista. Fjellryggen har to toppunkter, Kisteenden på 1302 m.o.h. i øst, og selve Kista på 1326 m.o.h.

Det var et nydelig høstvær med lite vind da vi startet fra Ståvassdammen, i sørenden av Ståvatn. Dit kommer du via en kort grusvei som tar av fra E134 like øst for Haukeliseter Fjellstue.

 

Haukelifjell.

På Kisteenden, Haukelifjell.

 
Vi fulgte en tydelig sti fra demningen og vestover mot Kista. Terrenget her ved Ståvatn er flatt og lettgått, og stien bukter seg i et idyllisk fjellandskap mellom Ståvatn og Kistetjønn.

Etter en drøy kilometer nådde vi vestenden av Kistetjønn. Her begynner stien å stige på skrå opp bakkene på sørsiden av Kista. Det bar i jevn stigning opp gjennom Kistedalen, ikke altfor bratt. Men det var 300 høydemeter som skulle forseres før vi var oppe på toppen.

Like før vi nådde toppen kom en liten regnskur og litt sur vind. Et sikkert tegn på at den mørke årstida var i anmarsj. På toppen av Kisteenden stod en stor steinvarde, som var god å søke ly bak.

 

Haukelifjell.

Ved Kista, Haukelifjell.

 
Regnet varte heldigvis ikke mange minuttene, og vi fikk en fin pause med litt godis der oppe bak varden. Utsikten var formidabel med et flott panorama mot Ståvatn og Kjelavatn, og fjellene i alle retninger.

Sola tittet frem igjen da vi fulgte stien ned på nordsiden av Kista, på returen mot Ståvassdammen. Vi brukte rundt fire timer på den 8,5 km lange runden, inkludert alle pauser og fotostopp. Det var en passelig tur for to tenåringer med en lett korpulent gamlis på slep.

Et fint turminne ble det også, og det samme kan sies om lørdagstacoen i den leide residensen på Råsstøl samme kveld.

 

Haukelifjell.

Fjellbjørk nær Steinvollen, Haukelifjell.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 24.11.2017. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.