Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Fra den store platåbreen siger flere imponerende brearmer ned mot dalene rundt. Ved Oldedalen i Stryn finner vi en av de mest spektakulære fotturrutene vi har.
I fagre Stryn
Innerst i Nordfjord ligger Stryn kommune. Her inne er landskapet preget av irrgrønne fjorder og vann, mektige fjell, og ikke minst skinnende isbreer. Hvert år kommer turister i hundretusentall for å oppleve de mange store naturattraksjonene som finnes her.
Kommunen har rundt 6800 innbyggere pr 1.1.1993, og en stor del av disse bor i bygda Stryn, som er administrasjonssenter og største tettsted. Riksvei 15, en viktig veiforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, går gjennom stedet.
Et dominerende landskapstrekk i kommunen er, foruten fjorden, de tre dalførene som skjærer seg inn mellom fjellene fra Stryn, Loen og Olden. Hver dal har sin egen innsjø, alle preget av store mengder brevann, og dermed turkisgrønne i sommersesognen.
Ved Oppstrynsvatnet i Stryneelvas dalføre ligger idylliske Hjelle, og i Lodalen kan du kjøre langs Lovatnet og helt inn til Kjenndalsbreen. Vi skal imidlertid besøke det tredje dalføret, Oldedalen.
Ved Oldevatnet i Oldedalen, Stryn.
Inn gjennom Oldedalen
Naturen er storslått og dramatisk her innerst i Nordfjord, og turister har latt seg fascinere siden slutten av 1800-tallet. Da var det spesielt engelsk overklasse som kom med cruiseskip for å beundre fjellene og de spektakulære brefallene.
Fra Olden innerst i Nordfjord skjærer den nesten overjordisk flotte Oldedalen seg inn mellom høye fjell og skinnende isbreer. Mye av dalen er fylt opp av det langstrakte og turkisgrønne Oldevatnet, omgitt av bratte fjell som strekker seg opp i over 1800 m.o.h.
Fra Olden er det 22 km å kjøre til fylkesveiens ende innerst i Oldedalen. Her ligger Briksdalsbre Fjellstove. Dette er utgangspunkt for turer inn til den kjente Briksdalsbreen.
Volefossen stuper ned i Oldedalen.
Men her ved Briksdalsbre Fjellstove kan vi se opp på en annen naturattraksjon. Det er den 150 m høye Volefossen, hvor vannkaskadene står i en bue ut fra fjellsiden og pulveriseres når de treffer stein i bunnen av fossen.
Briksdalsbreen er en arm av Jostedalsbreen, og den stuper ned i den lille, men dramatiske Briksdalen, en sidedal til Oldedalen. Breen er en av de største turistattraksjonene på Vestlandet, og hesteskyssen man kan benytte for å komme frem til brekanten bidrar nok også til dette.
Briksdalsbreen har de siste årene begynt å rykke frem, og breen har nå slukt over halvparten av det lille vannet ved brefronten. Det er en markant forskjell siden jeg var her i 1987.
Kattanakken med Oldevatnet og Ceciliekruna i bakgrunnen.
Spektakulære Kattanakken
Men det er ikke Briksdalsbreen som er dagens turmål, selv om den bidrar sterkt til opplevelsen. For her mellom Briksdalen og Oldedalen går en smal fjellkam som kan minne om Besseggen i Jotunheimen.
Denne er i tillegg enda mer spektakulær. I alle fall etter mitt syn. Vi snakker om Kattanakken, en smal fjellrygg som står der lik en skillevegg mellom Tjøtabreen i øst, og Melkevollbreen som stuper ned mot Oldedalen i vest.
Opp denne eggen går en merket fotturrute, og den går hele veien over Jostedalsbreen til Austerdalen nær Veitastrond på den andre siden. Dette er en av flere gamle breoverganger på Jostedalsbreen.
Toppen på Kattanakken ligger 1446 m.o.h., og er en flott topptur i seg selv. Så jeg hadde ingen planer om å gå over breen, men kun gå opp til toppen og brekanten.
Ved Kleivafossen i Briksdalen.
Ut på tur
Denne turen handler ikke bare om å komme seg ut i naturen og se spektakulær utsikt. Jeg har kvalifisert meg til å delta i en fotokonkurranse der bilder skal være fra en av Norges nasjonalparker. Jeg kan selv velge hvilken.
Norsk Fjellmuseum i Lom er under etablering, og de utlyste ifjor en fotokonkurranse for å skaffe bilder til et informasjonssystem for alle nasjonalparkene i landet vårt. Det er en spesiell fotokonkurranse der kvalifiserte deltakere skal levere to hele, ufremkalte filmruller.
Jeg har valgt nylig opprettede Jostedalsbreen nasjonalpark, der både Kattanakken og Briksdalsbreen inngår. Planen er å bruke en av de to filmrullene på denne turen.
Briksdalsbreen i Briksdalen.
Turen starter fra parkeringsplassen nede ved fjellstua en tidlig morgen midt i juli. Sammen med meg er turkompis Lars Henriksen, vi hadde kjørt fra Elverum dagen i forveien.
Dessverre er Lars i uggen form, så det er tvilsomt om han vil klare å bli med helt opp til Kattanakken denne dagen. Men et stykke på vei vil han prøve, så vi trasker rolig i vei oppover grusveien i Briksdalen.
Ruta vår følger først den vanlige turistveien opp gjennom dalen. Forbi den vakre Kleivafossen der veien krysser elva på bru, og så går i slyng opp den bratte lia.
Under Tjøtabreen i Briksdalen.
Ved toppen av fossen flater dalen ut, og vi får utsikt mot Briksdalsbreen. Før veien krysser elva på bru nok en gang, tar stien mot dagens turmål av. Den går først langs sørsiden av elva, før den svinger opp mot fjellet ved noen partier med svaberg.
Her er det fin utsikt mot Briksdalsbreen, som fyller dalbotnen noen hundre meter foran oss. Lars velger å gi seg her, for kroppen spiller ikke på lag. Han vil heller nyte naturen nede i den fantastisk flotte dalen.
På Kattanakken med utsikt mot Oldedalen.
Til topps alene
Jeg har en filmrull å fylle til fotokonkurransen, så jeg må fortsette opp mot Kattanakken. Jeg har 800 høydemeter med bratt terreng foran meg, og forstår veldig godt at Lars ikke kan ta sjansen på en slik tur med sykdom i kroppen.
Det blir gradvis brattere opp lia, og bjørkeskogen slipper taket. Noen steder går ruta over bratte sva, der det blir klyving. Her vil jeg ikke anbefale å gå i vått vær, da er det bedre å finne seg en annen tur.
Men denne julidagen er det lettskyet, tørt og fint, så jeg fortsetter opp mot den smale fjellkammen. Utsikten mot Briksdalsbreen og Tjøtabreen blir mer og mer storslagen dess høyere opp jeg kommer, og mer av Oldedalen avdekkes gradvis.
På Kattanakken med utsikt mot Melkevollbreen.
Men det er ikke før jeg er oppe på selve Kattanakken at det virkelig mektige panoramaet trer frem. Da får jeg utsikt også mot Melkevollbreen på den andre siden av Kattanakken, der den stuper ned mot Oldedalen.
Jeg befinner meg ytterst på Kattanakken, og det er fremdeles drøye 200 høydemeter til toppen. Men her er det ikke lenger så bratt, og meg de spektakulære omgivelsene går det lettere å følge fjellryggen videre oppover mot toppen og brekanten.
Det er ikke vanskelig å fylle filmrullen til konkurransen her oppe, men jeg må holde igjen slik at variasjonen i motiver blir større, og dekker hele ruta. Det synes jeg at jeg får til, og det blir spennende å se resultatet etter hvert.
Fra Kattanakken mot Briksdalsbreen.
Jeg opplever ikke Kattanakken som spesielt smal eller utsatt, men det siste stykket mot toppunktet er litt brattere og smalere enn resten.
Jeg når toppen, men blir ikke så lenge der oppe. Den mest interessante og spektakulære delen av turen ligger nedenfor toppen, etter min oppfatning.
Jeg får tatt de bildene jeg trenger, og følger naturlig nok den samme ruta ned igjen. Jeg møter Lars nede ved Briksdalsbre Fjellstove etter en uforglemmelig fjelltur.
Tjøtabreen ved Briksdalen.
Oppdatering 2026:
Artikkelen er basert på notater fra 1993, og skrevet med utgangspunkt i datiden. Briksdalsbreen har siden fremrykkingen på 1990-tallet trukket seg mer enn en kilometer tilbake. Breen henger nå høyt oppe i fjellsida. Se gjerne artikkelen Høsttur til Briksdalsbreen fra 2025.
Hesteskyssen i Briksdalen opphørte i 2004 etter en alvorlig ulykke. Transporten er erstattet av små dieseldrevne biler.
Fra Kattanakken mot Briksdalsbreen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 09.05.2026. Sist oppdatert 09.05.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
