Manic Street Preachers er et rockeband fra Wales, vel kjent for energisk musikk og samfunnsengasjerte tekster. De har spilt mange ganger i Norge, men siste konsert her var i 2014. Nå har bandet gjestet Foynhagen.
The Manics
Manic Street Preachers, ofte bare kalt The Manics av fans, er et rockeband fra Wales i Storbritannia. De er kjent for energiske og fengende låter med temmelig samfunnskritiske og ofte provoserende tekster.
Bandet ble dannet i 1986, og har siden da etablert seg som en av de mest innflytelsesrike og respekterte gruppene innen britisk alternativ rock og den såkalte Britpop-bølgen..
Bandet ble startet av gitarist og vokalist James Dean Bradfield, bassist og vokalist Nicky Wire, og trommeslager Sean Moore. Det er den samme besetningen som i dag. Men i 1988 fikk de med seg Richey Edwards som låtskriver og gitarist.
Edwards var kjent for sin intense personlighet og tankevekkende tekster, men han slet mye med sin psykiske form. Han forsvant i 1995, og ble aldri funnet. Det er nærliggende å tro at selvmord ligger bak forsvinningen, men man vet ikke dette sikkert. Edwards ble erklært død i 2008.
Manic Street Preachers i Foynhagen, Tønsberg.
1990-tallets “generation terrorists”
Manic Street Preachers’ debutalbum, “Generation Terrorists”, kom ut i 1992 og ble en braksuksess i Storbritannia. Albumet var preget av en provoserende rockestil med politiske tekster og ganske hard, men fengende musikk.
Oppfølgeren, “Gold Against The Soul” fra 1993, viste bandet i en litt mer eksperimentell retning. Men albumet klarte fortsatt å beholde bandets “edge” og samfunnsengasjement.
Det var imidlertid med albumet “The Holy Bible” fra 1994 at The Manics virkelig slo gjennom internasjonalt. Dette albumet, preget av mørke tekster og et intenst lydbilde, reflekterte Edwards’ personlige kamp og hans kritikk mot samfunnet. Det regnes som et av de viktigste engelskspråklige alternative albumene fra 1990-tallet.
Etter Edwards’ forsvinning og senere bortgang, fortsatte bandet uten ham og ga ut flere kritikerroste album. “Everything Must Go” (1996) var en kommersiell suksess og viste et skifte mot en mer melodiøs og tilgjengelig sound, samtidig som de beholdt sin samfunnskritiske stemme.
Albumet “This Is My Truth Tell Me Yours” (1998) fortsatte på samme spor og ble deres første nummer én-album i Storbritannia. Låta med den lange tittelen “If You Tolerate This Your Children Will Be Next” er en av bandets aller største hits.
James Dean Bradfield i Foynhagen, Tønsberg.
Nye musikalske uttrykk
Utover på 2000-tallet fortsatte Manic Street Preachers den musikalske utviklingen, og de ga ut flere album. “Know Your Enemy” kom i 2001, og fikk blandede kritikker.
I 2004 ble “Lifeblood” utgitt, og dette albumet fikk bedre kritikker. Det er også en personlig favoritt, med låter som “1985”, “Glasnost”, “Fragments” og “To Repel Ghosts”. Til tross for at albumet “fremkaller melankoli i knivskarp kvalitet”, som et magasin skrev, uteble den kommersielle suksessen for “Lifeblood”.
“Send Away The Tigers” fra 2007 fikk også gode kritikker, det samme gjorde “Journal For Plague Lovers” utgitt i 2009. Alle låtene på dette albumet inneholdt tekster skrevet av Richey Edwards før han forsvant.
Med disse utgivelsene bedret det seg også kommersielt, med høyere salgstall for albumene.
Plateutgivelsene fulgte jevnlig også på 2010-tallet, og stort sett til gode kritikker fra både plateanmeldere og fans.
Det gjelder også årets utgivelse, “Critical Thinking”. Personlig mener jeg dette albumet er The Manics’ beste siden “Lifeblood”, og min favorittlåt fra 2025 er uten tvil “Decline & Fall”.
Nicky Wire i Foynhagen, Tønsberg.
Energisk i Foynhagen
Gjennom årene har Manic Street Preachers blitt kjent for sine energiske liveopptredener og et særpreget image, ofte med kraftige visuelle elementer.
Årets turné var ikke noe unntak, konsertene var ledsaget av en stor videoskjerm som viste diverse animasjoner, grafikk og tekst som bakgrunn for band og instrumenter.
Manic Street Preachers er utvilsomt størst i Storbritannia, og siden majoriteten av fanskaren befinner seg der, er det der de fleste av bandets konserter går av stabelen. Men de tar også turen til andre land.
Manic Street Preachers i Foynhagen, Tønsberg.
Selv om det var mer enn ti år siden sist, spilte de denne augustkvelden på norsk jord for 12. gang siden debuten på Alaska i Oslo i 1992.
Åstedet var Foynhagen i Tønsberg, av alle steder. Scenen har utviklet seg til å bli et seriøst og formidabelt åsted for musikkelskere, med både norske og internasjonale artister på plakaten gjennom hele sommersesongen.
Manic Street Preachers må sies å være et stort scoop for de bookingansvarlige, og attpåtil ble dette avslutningen på årets turné.
Sean Moore i Foynhagen, Tønsberg.
Bandet spratt inn på scenen litt over kl. 21, og satte i gang i et forrykende tempo med fan-favoritten “Motorcycle Emptiness” fra deubutalbumet “Generation Terrorists”. 1998-hiten “You Stole The Sun From My Heart” kommer også tidlig i settet.
I tillegg til det originale trekløveret, besto bandet av Dave Eringa på keyboards, og Wayne Murray på rytmegitar.
Allsangstemningen kom fort blant de rundt 1700 i publikum, de fleste norske, men også noen briter som hadde fulgt bandet på turnén.
Fjerde låt ut var “Decline & Fall” fra årets album, og den satt som et skudd i mine biologiske høreapparater. En høydare for undertegnede.
Dave Eringa i Foynhagen, Tønsberg.
Flere sterke låter fulgte før bandet gjorde en cover av Blondies “Union City Blue”. Det var en hyllest til den avdøde trommeslageren Clem Burke, som døde i april, 70 år gammel. Den låta får’n si var et nytt høydepunkt for meg, jeg har vært Blondie-fan siden jeg tiårsalderen. Samtidig ble jeg minnet på hvor gammel jeg begynner å bli selv.
Herfra og ut tar det mer og mer av. En låtparade av en annen verden flyter avgårde. “Ocean Spray”, “Autumnsong” og “A Design For Life” er bokstavelig talt perler på en snor, før James Dean Bradfield står alene på scenen med kassegitaren under enkel belysning.
“Tsunami” fremføres med en inderlig innlevelse, og “The Everlasting” likeså, der resten av bandet kommer tilbake halvveis i låta. Et effektivt og godt musikalsk grep.
James Dean Bradfield i Foynhagen, Tønsberg.
Under resten av konserten står stemningen i taket, for øvrig et telttak. The Manics don’t do extras, så et aldeles strålende show avsluttes etter halvannen time med “If You Tolerate This Your Children Will Be Next”.
Selv om Manic Street Preachers har opplevd både personlige og profesjonelle utfordringer gjennom sin lange karriere, har bandet forblitt en betydningsfull stemme i britisk musikk. Noe de helt tydelig manifesterte i Foynhagen denne augustkvelden.
The Manics har stått på min konsert-bucketliste i mange år, i den ypperste divisjonen. Nå har jeg i løpet av året fått krysset av de to siste på denne delen av lista (Alanis Morissette i Bergen tidligere i sommer var den nest siste). Gjengen fra Wales satte et høyst verdig punktum.
Manic Street Preachers i Foynhagen, Tønsberg.
Settliste
Manic Street Preachers – Foynhagen, Tønsberg, Norge – 23. august 2025
Motorcycle Emptiness
Enola/Alone
You Stole The Sun From My Heart
Decline & Fall
La Tristesse Durera (Scream To A Sigh)
Australia
Hiding In Plain Sight
Union City Blue
Ocean Spray
Autumnsong
A Design For Life
Tsunami
The Everlasting
From Despair To Where
Walk Me To The Bridge
Your Love Alone Is Not Enough
She Is Suffering
You Love Us
If You Tolerate This Your Children Will Be Next
Manic Street Preachers i Foynhagen, Tønsberg.
Kilder:
Manic Street Preachers, Wikipedia (hentet 10.10.2025).
Se flere bilder fra denne konserten
Publisert 16.10.2025. Sist oppdatert 16.10.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
