Oslofeltet er et kjent geologisk område som dekker hele vestsiden av Oslofjorden og områdene videre opp til Mjøsa. Ved Vollen i Asker ligger flere geologisk og botanisk spennende lokaliteter. Vi har besøkt en av dem.
Geologien i Oslofeltet
Oslofeltet er det geologiske navnet på et område som strekker seg fra Langesund på Telemarkskysten i sør, til Mjøsa i nord. Feltet ble dannet etter en stor innsynkning av jordskorpen, men lenge før denne innsynkningen var området dekket av hav.
Gjennom de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur, kjent som kambrosilur, ble dette havet langsomt fylt med sedimenter.
Havet hadde et svært rikt dyreliv gjennom hele den geologiske epoken, som varte fra 540 til 415 millioner år siden. Enorme mengder døde alger og sjødyr ble etter hvert dekket av slam- og sandlag på havbunnen.
Rester av planter og dyr ble bevart som fossiler da lagene senere ble kittet sammen til kalkstein og skifer.
Kambrosilur-lag ved Sjøstrand, Asker.
Karbon- og permtiden varte fra rundt 359 til 252 millioner år tilbake i tid. Da var oslofeltet et vulkansk område, og flere steder dekket svære lavastrømmer de gamle, fossilrike lagene fra kambrosilur-perioden.
Opp gjennom jordas historie har spenninger i jordskorpa ført til større eller mindre forkastninger mange ganger. For Oslofeltets del sank det inn langs forkastninger på vest- og østsiden.
Den viktigste hendelsen var den kaledonske fjellkjedefoldningen mot slutten av silurtiden. Da ble kontinentalplatene fra øst og vest skjøvet sammen, noe som førte til dannelsen av en av de største fjellkjedene vi kjenner til i hele jordklodens historie.
Det er hovedsakelig vulkanske bergarter fra permtida som utgjør Oslofeltet i dag. Men under lavabergartene ligger intakte lag fra kambrosilur, der du kan observere de fossilrike lagene med egne øyne.
Skogsinteriør i Bjerkås naturreservat, Asker.
Bjerkås naturreservat
Ved Bjerkås sør for Vollen i Asker ligger et av flere naturreservater og geologiske naturminner. Bjerkås naturreservat ble opprettet i 2008, og du finner verneområdet nede ved fjorden på sørsiden av Sjøstrand.
Formålet med naturreservatet er å bevare et helhetlig og egenartet område med flere nasjonalt sjeldne naturtyper. Disse er representative for kambrosilurlandskapet i indre Oslofjord, slik som tørre kalkskoger, rasmarker, rike strandberg og ferskvann.
Den kalkrike berggrunnen gjør området svært artsrikt. F.eks. finnes Norges største kjente forekomst av ertevikke her. Naturreservatet rommer alm-lindeskog med flere rødlistede sopparter. En rik og varmekjær insektfauna med meget høy verneverdi er også inkludert.
Storkonvall i Bjerkås naturreservat, Asker.
Bjerkås naturreservatet utgjør en geologisk typelokalitet for den såkalte Tøyen- og Elnesformasjonen, og har stor vitenskapelig verdi. Verneområdet ligger mellom VEAS-anlegget på Bjerkås og Sjøstrand badeplass.
Lokaliteten består av to kalkrygger, en isdam og to mindre jorder som danner en naturlig enhet. Slike områder er det ellers bare fragmenter igjen av i denne regionen, og et av få områder med sammenheng fra fjord til skogkledde åser.
Den søndre åsen inneholder Norges største kjente forekomst av rødlistearten ertevikke (kategori sterkt truet). Vegetasjonen kan her karakteriseres som alm-lindeskog med noe kalkfuruskog mot nordøst.
Skogsinteriør i Bjerkås naturreservat, Asker.
Andre interessante arter er svarteerteknapp, nesleklokke, rødflangre og legevendelrot. Videre inneholder lokaliteten et par områder med velutviklet kratt av villkornell, en art som er svært sjelden i indre Oslofjord. Det er også mengder av vanlige arter som storkonvall og vårerteknapp som blomstrer i reservatet.
Den nordlige åsen består av rik edelløvskog med mange krevende karplanter. Det er registrert sju rødlistede sopparter i området (nasjonal rødliste 1998), hvorav slørsoppen Cortinarius caerulescentium var i kategorien direkte truet.
Stupengdammen er en gammel isdam. Der er det påvist amfibier (uspesifisert yngel og liten salamander).
Taggbregne i Bjerkås naturreservat, Asker.
Som nevnt har området en rik og varmekjær insektfauna. Særlig sørvendte skråninger har en meget høy verneverdi med tanke på insektsfaunaen.
Flere interessante arter som er knyttet til død ved er påvist, bl.a. trebukken Acmaeops collaris, som hos oss forekommer lokalt i kyststrøkene av Østfold, Akershus og Buskerud.
Den varme skråningen her er det eneste kjente norske funnsted for tovingen Platypalpus optivis. Den opptrer tallrik her og er for øvrig bare kjent i ett eksemplar fra Danmark. Årevingen Palaeomymar duisburgi er heller ikke kjent fra andre lokaliteter i Norge.
Området som helhet har stort potensial til å utvikle seg til et sammenhengende område med velutviklete, nasjonalt sjeldne, naturtypeutforminger med høy representativitet for regionen.
Vårerteknapp i Bjerkås naturreservat, Asker.
På tur i vårskogen
Jeg besøkte Bjerkås naturreservat en fin dag midt i mai. Det hadde vært et ganske kjølig vær lenge, men denne dagen tok temperaturen seg opp og nådde opp mot 20 grader her ved Oslofjorden.
Jeg parkerte ved badeplassen på Sjøstrand, og gikk inn på en sti som tok meg rett opp i løvskogen på den nordligste av de to kalkryggene som utgjør mye av arealet i verneområdet.
Det var et ganske intenst fuglekvitter inne i skogen, og det vitnet om et artsrikt naturområde. Det til tross for at naturreservatet ligger i et tett befolket område.
Det var ganske tidlig i vegetasjonens spiring, så jeg fant ikke noen av de mer sjeldne plantene som skal vokse her. Men mer vanlige planter er ikke mindre vakre. Jeg fant f.eks. den fargerike vårerteknappen ganske fort oppe på kollen.
Naturlig steinspenn i Bjerkås naturreservat, Asker.
Jeg krysset enga mellom de to kalkryggene, og fulgte den søndre ryggen ned til strandsonen. Her er geologien lett synlig, der skråstilte lag fra kambrosilur forsvinner ut i fjorden.
Det er mulig å finne fossiler i bergene her, men det er naturligvis strengt forbudt å bryte løs slike funn. Jeg fant også et naturlig steinspenn nede i strandkanten. Dette er fjellformasjoner vi ikke har så veldig mange av i Norge.
Jeg krysset enga igjen nede ved stranda, og her beitet noen hvikinngjess med unger. Like etter var jeg tilbake ved Sjøstrand, etter en fin og vårlig rundtur i Bjerkås naturreservat.
Hvitkinngjess i Bjerkås naturreservat, Asker.
Kilder:
Fossilforekomst Oslofeltet, informasjonstavle (hentet 22.05.2026).
Naturbase faktaark – Bjerkås naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 22.05.2026).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 24.05.2026. Sist oppdatert 24.05.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
