Ved Rullestadjuvet i Etne finnes en samling med store jettegryter høyt oppe i ei bratt fjellside. Lokaliteten er en del av Geopark Sunnhordland, som fikk UNESCO-status i 2023. Det vitner om en betydningsfull geologisk arv.
Innerst i Sunnhordland
Vi skal gjøre et besøk ved en av Vestland fylkes mest spektakulære geologiske naturminner. Det ligger lengst øst i Etne, den innerste kommunen i Sunnhordland.
De som er kjent med geografien vet da at vi befinner oss på sørsiden av Folgefonna. Og nettopp breis har spilt en nøkkelrolle i utformingen av dagens turmål.
Men det første først. Åkrafjorden er en ca 30 kilometer lang fjordarm som klemmer seg inn mellom gråsprengte og stupbratte fjellsider. Folgefonnhalvøya utgjør nordsiden, mens Etnefjellene dominerer sørsiden av fjorden.
Langfoss ved Åkrafjorden.
En kjent attraksjon ved fjorden, ikke minst for de veifarende på E134, er Langfoss. Fossen er et mektig skue der den dundrer ned den nesten 600 meter høye fjellsida i store kaskader.
Innerst i fjorden ligger den lille grenda Fjæra, og fra fjordbotnen strekker Sørdalen seg videre østover. Få kilometer fra Fjæra ligger Rullestad og Rullestadjuvet.
Ved jettegrytene i Rullestadjuvet.
Jettegrytene i Rullestadjuvet
Oppe i den bratte nordsiden av Rullestadjuvet ligger en samling av store jettegryter. Det er mellom 20 og 30 av dem, og naturen har boret dem inn i det glatte og ispolerte fjellet av prekambrisk granitt.
Jettegrytene ligger i et relativt begrenset felt på rundt 200 meters lengde, ca 270-320 m.o.h. De opptrer som vertikale, sylindriske hull i fjellsiden, og noen har oppstått omtrent oppå hverandre, slik at det er dannet “balkonger” i fjellsiden.
To av jettegrytene er boret så tett sammen at veggene mellom har fått hull. Dermed har det oppstått en annen og mer sjelden landform i Norge: Et naturlig steinspenn, eller steinbru som noen vil kalle det.
Grytene er delvis fylt med vann og/eller løsmasser, og i noen kan man se glattslipt rullestein i bunnen. De største jettegrytene har en diameter på ti meter, mens de dypeste går 15 meter ned i fjellet.
Ved jettegrytene i Rullestadjuvet.
Hvordan ble de skapt?
Jettegrytene ligger høyt oppe i fjellsida, mer enn hundre meter over den lille elva som renner gjennom Rullestadjuvet i dag. Men det er åpenbart at det var andre og mye større krefter i sving da jettegrytene ble til.
Historien til jettegrytene ved Rullestad har klare likheter med tilblivelsen av Jutulhogget i Innlandet, som vi besøkte i september.
Mot slutten av siste istid var den store innlandsisen på retrett, og store mengder smeltevann strømmet ut fra iskappen. Men breen smeltet også i høyden, og dette vannet fant vei ned i bresprekker og vertikale sjakter.
Isen var flere hundre meter tykk mange steder, og vannet i sjaktene skapte et enormt hydrostatisk trykk. Da vannet traff fjellgrunnen under hadde det med seg stein og grus, og dette fungerte som et gigantisk slipeverktøy som boret seg raskt ned i fjellgrunnen.
At jettegrytene er skapt her i den harde granitten forteller om enorme krefter. Den tette samlingen av gryter tyder på at de ble dannet i løpet av en kort periode, kanskje så lite som en eneste sommersesong.
Ved jettegrytene i Rullestadjuvet.
På tur i en trolsk verden
Jeg svingte innom Rullestadjuvet på vei tilbake fra Folgefonna nå i høst. Jeg hadde hatt stedet på prosjektlista en stund, og nå var anledningen her til å besøke de store jettegrytene. Naturattraksjonen er en del av Geopark Sunnhordland.
Dagen var på hell, så jeg hadde ikke så god tid. Dermed fant jeg den korteste veien opp til turmålet. Det er en bratt sti som starter like nedenfor brua på den gamle riksveien gjennom juvet. Men det ble mer krevende enn jeg satte pris på.
Det gikk fint i starten, med en sti som stedvis var bratt og litt krongelete, men den tok meg opp til en avsats i fjellet som ledet til foten av feltet med jettegryter.
Ved jettegrytene i Rullestadjuvet.
Her gikk en via ferrata rett opp fjellsida. Dette er jernbøyler som er boret inn i fjellgrunnen, og de danner stiger oppover. Den fulgte delvis bratte svaberg og loddrette jettegrytevegger. Jeg følte det som litt vel utsatt uten sikring, men jeg klarte å kare meg opp.
Mitt hovedmål på denne turen var de to jettegrytene der smeltevannet har gnagd hull i veggen mellom dem. Naturlige steinspenn er noe jeg har spesiell interesse for.
Jeg kom opp til slutt, men det var lite horisontal plass ved kanten av jettegrytene. Det ble derfor utfordrende å finne mulige fotovinkler her. Jeg hadde med drone som kunne ha forenklet noe, men genialt nok hadde jeg glemt å skifte batteri.
Vegetasjon i jettegryte ved Rullestadjuvet.
Det var minimalt med strøm igjen, men jeg fikk da til noe med både drone og speilrefleks. Det spørs allikevel om jeg må gjøre et nytt besøk senere for å få til de bildene jeg ønsker meg herfra.
Returen hadde jeg lite lyst til å ta samme vei som jeg kom, med tanke på den bratte via ferrataen. Den fortsatte heldigvis mot toppen av fjellnuten, og det var ikke like bratt den veien.
Valget ble derfor enkelt. Jeg fulgte jernbøylene videre oppover, og kom ganske raskt opp til toppen av Jettegrytenuten. Herfra går sti ned til Rullestadjuvet igjen, den kommer ned til elva og veien omtrent 800 meter lenger opp enn utgangspunktet mitt.
Selv om det er litt lengre å gå, blir det denne veien jeg kommer til å bruke ved neste besøk. Uansett er det en fin tur til et trolsk og spennende geologisk underverk.
Ved Fulljtørn nær Rullestadjuvet.
Kilder:
Geologigal heritage and Conservation, Geopark Sunnhordland (hentet 29.11.2025).
UNESCO-status for Geopark Sunnhordland, NGU (hentet 29.11.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 30.11.2025. Sist oppdatert 30.11.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
