“Fram” er verdens mest berømte polarskute. Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen benyttet skipet på sine ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. I dag kan du se skipet i Frammuseet på Bygdøy. Bli med ombord!
De store polekspedisjonenes tid
Tidsrommet fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var de store polekspedisjonenes epoke. Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Otto Sverdrup skrev sine navn inn i norsk polarhistorie for all framtid.
Fridtjof Nansen er utvilsomt en av Norges mest berømte personer gjennom tidene. Han fikk Nobels fredspris i 1922, og han var blant mye annet en fremragende naturforsker. I polarhistorisk sammenheng er han mest kjent for ekspedisjonene til Grønland og Nordpolen mot slutten av 1800-tallet.
Men det ubestridte høydepunktet i norsk polarhistorie er Roald Amundsens suksessfulle forsøk på nå først frem til Sydpolen, på 90 grader sør. Den 14. desember 1911 nådde hans femmannslag målet, fem uker før britiske Robert F. Scott.
Som kjent returnerte Amundsens ekspedisjon uten tap av menneskeliv, mens hele Scotts mannskap på tragisk vis omkom på tilbakeveien.
På Fram i Frammuseet, Bygdøy.
Polarskuta Fram
Sentralt i historien om utforskingen av de arktiske og antarktiske områdene, står polarskipet Fram. Skuta ble konstruert og bygget av Colin Archer, i tett samarbeid med Fridtjof Nansen.
Nansen ville forske på havstrømmene i Polhavet ved å la et skip drive med isen over flere år. For å få til dette trengte han et skip som ikke ville knuses når det kom inn i skruisen, men heller presses opp på den.
Ved å bygge skroget i en sterkt avrundet form fikk man til akkurat dette. I tillegg ble det konstruert brønner til ror og propell, slik at disse kunne heves for å unngå skade i isskruingen.
I lasterommet på Fram, Frammuseet.
Den 39 meter lange og 11 meter brede skuta ble rigget som en tremastet skonnert, og hadde i tillegg en 220 hestekrefters damphjelpemaskin.
Fram ble sjøsatt i 1892, og Nansens ekspedisjon med drift over Polhavet tok nesten tre år, fra 1893-1896. Den ble gjennomført uten en eneste skade på skipet.
Fra 1898 til 1902 var Fram på sin andre ekspedisjon, denne gangen under ledelse av Otto Sverdrup. Ekspedisjonen tok sikte på vitenskapelig utforsking av Gønlands nordlige deler, men støtte på store utfordringer med isforholdene langs Grønlands vestkyst.
Fram ble i stedet seilt lengre vest, til øyene nord for Canadas fastland. Ekspedisjonen var planlagt med tre overvintringer, men endte med fire, etter at skipet ble sperret inne av isen etter den tredje.
Modell i Frammuseet på Bygdøy.
Til tross for to dødsfall, ble ekspedisjonen regnet som en av de mest vellykkede i sin tid. Hele 35 avhandlinger ble resultatet av det vitenskapelige materialet som ble samlet inn, og kartene som ble utarbeidet ble benyttet av canadiske myndigheter til utpå 1960-tallet.
Den tredje ferden med Fram ble den siste, og varte fra 1910-1912. Ekspedisjonen var til gjengjeld den som resulterte i Roald Amundsens erobring av Sydpolen i 1911. Fram viste da at den også var god å manøvrere i tøffe farvann.
Men den lange seilasen hjem gikk gjennom tropene, og et lengre opphold ved Panama hadde skadet skuta. Den ble lagt i opplag ved Horten da den kom hjem til Norge.
Lugar på Fram i Frammuseet, Bygdøy.
Fra restaurering til museum
Fram ble liggende i opplag i mange år, utsatt for vær og vind. Etter første verdenskrig jobbet flere komitéer for bevaring av skipet, men med magert resultat. Den som ivret mest for å ta vare på Fram, var Otto Sverdrup.
I 1925 ble han valgt til formann i Fram-komitéen, og kjempet i flere år for polarskutas bevaring. I 1929 lyktes det endelig å få slept skipet til Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.
Her ble Fram reparert under tilsyn fra Otto Sverdrup, og med uvurderlig støtte fra konsul Lars Christensen. Restaureringen var ferdig i 1930, og da fremsto skipet slik det var under Sverdrups ekspedisjon til Grønland og Canada.
Det tok ytterligere noen år før Fram fikk sitt endelige hjem. I 1934 ble det holdt en arkitektkonkurranse i regi av Oslo Arkitektforening, og vinneren blant de 60 bidragene som kom inn var “Saga” av arkitekten Bjarne Tøyen.
På Fram i Frammuseet, Bygdøy.
Den 20. mai 1936 ble Frammuseet på Bygdøynes åpnet, med HMK Haakon VII og HKH Kronprins Olav til stede. Verdens sterkeste treskip hadde endelig fått sin plass, og skipet står fortsatt på samme sted.
Polarskipet er det naturlige midtpunktet i dagens Frammuseum. Men ved siden av Fram-bygget står Gjøa, som var det første skipet som seilte gjennom hele Nordvestpassasjen mellom Grønland og Canada. Skipet fikk sitt eget vernebygg først i 2013.
Frammuseet har også utstillinger av de mest kjente seilasene av global historisk betydning.
I museet kan du gå ombord i Fram, og kikke på lugarer, salonger, lasterom og maskinrom. Skipet er flott lyssatt, og det er en fin opplevelse å besøke museet på Bygdøynes.
I Frammuseet på Bygdøy.
Kilder:
Susan Barr – Fram (polarskute), Store Norske Leksikon (hentet 25.09.2026).
Susan Barr m.fl. – Fridtjof Nansen, Store Norske Leksikon (hentet 27.09.2026).
Susan Barr – Roald Amundsen, Store Norske Leksikon (hentet 25.09.2026).
Per Egil Hegge, Susan Barr – Fridtjof Nansen, Store Norske Leksikon (hentet 27.09.2026).
Museets historie, frammuseum.no (hentet 24.09.2026).
Se flere bilder fra Frammuseet
Publisert 27.09.2026. Sist oppdatert 27.09.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
