Briksdalsbreen i Stryn er en av våre mest kjente isbreer. Den er en arm av Jostedalsbreen, og stuper ned mellom bratte fjell. Breen har smeltet mye de siste årene, men er fortsatt en imponerende naturattraksjon.
Fagre Stryn
Innerst i Nordfjord ligger Stryn kommune. Her inne er landskapet preget av irrgrønne fjorder og vann, mektige fjell, og ikke minst skinnende isbreer. Hvert år kommer turister i hundretusentall for å oppleve de mange store naturattraksjonene som finnes her.
Kommunen har drøyt 7000 innbyggere, og en stor del av disse bor i bygda Stryn, som er administrasjonssenter og største tettsted. Riksvei 15, en viktig veiforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, går gjennom stedet.
Et dominerende landskapstrekk i kommunen er, foruten fjorden, de tre dalførene som skjærer seg inn mellom fjellene fra Stryn, Loen og Olden. Hver dal har sin egen innsjø, alle preget av store mengder brevann, og dermed turkisgrønne i sommersesognen.
Ved Oppstrynsvatnet i Stryneelvas dalføre ligger idylliske Hjelle, og i Lodalen kan du kjøre langs Lovatnet og helt inn til Kjenndalsbreen.
Oldevatnet fyller halvparten av den umåtelig vakre Oldedalen. Dalen er omgitt av fjell og breer, og innerst finner vi Briksdalen med den verdensberømte Briksdalsbreen. Det er dagens turmål.
Den vakre Oldedalen med Oldevatnet, Stryn.
En verdenskjent turistattraksjon
Briksdalsbreen er en arm av Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet. Breen stuper ned i den lille, men dramatiske Briksdalen, en sidedal til Oldedalen.
Frem til 2004 var Briksdalen viden kjent for hesteskyssen man kunne benytte for å komme frem til brekanten. Etter flere ulykker der turister ble skadet (en japansk kvinne omkom i 1999), ble det slutt på denne transportmåten.
I dag er skyssvirksomheten overtatt av spesialbygde dieselbiler. Men det er naturligvis fortsatt mulighet for å gå til fots opp til brekanten, slik det alltid har vært.
Ved Briksdalselva i Briksdalen. Briksdalsbreen i bakgrunnen.
Isbreen smelter
Ingen kan ha unngått å få med seg at klimaet på jorda har endret seg og blitt varmere de siste årene. Det har gått hardt utover isbreene på kloden, og de norske variantene er dessverre ikke noe unntak.
Briksdalsbreen er et tydelig eksempel på nedsmeltingen, den har trukket seg tilbake mange hundre meter siden 1990-tallet. Frem til 1997 hadde breene i området en kraftig fremrykking. Jeg gikk turen til fjellet Kattanakken i 1993, og kunne da se at Briksdalsbreen dekket nesten hele vatnet foran breen.
Mitt siste besøk ved breen før nå var for 24 år siden, høsten 2001. Breen hadde da trukket seg litt tilbake, men dekket fortsatt halvparten av brevatnet.
Briksdalsbreen fra Kattanakken i 1993.
I dag henger brefronten et godt stykke oppe i den bratte fjellsida, men breen er fortsatt et spektakulært landskapselement i dalen. Fargenyansene i det blågrønne brevannet er heller ikke å forakte, så en tur i Briksdalen er fortsatt en stor naturopplevelse.
Briksdalsbreen ligger innenfor grensene til Jostedalsbreen nasjonalpark, som ble opprettet i 1993.
Jeg besøkte Briksdalsbreen flere ganger mellom 1977 og 2001, og kunne da følge både den kraftige fremrykkingen og en begynnende smelting på nært hold.
Briksdalsbreen i dag.
På tur til breen
Jeg har også fulgt med på Briksdalsbreens utvikling etter 2001, gjennom diverse medier i alle årene som har gått. Den voldsomme tilbaketrekningen har gjort at jeg ikke har prioritert denne brearmen, men nå i 2025 tenkte jeg det var på tide å sjekke selv hvordan det så ut.
Det er mange år siden jeg fant ut at breer gjerne er på sitt fineste utpå høsten. Så jeg ventet til midten av september før jeg la ut på tur.
En tidlig morgen kjørte jeg innover lang Nordfjorden mot Olden. Planen var å komme foran den verste turiststrømmen, og jeg “kappkjørte” med et stort cruiseskip som gled innover fjorden.
I Briksdalen med Briksdalsbreen i bakgrunnen.
Det var ingen andre på parkeringen da jeg ankom Briksdal Fjellstove, som er utgangspunkt for turen opp til Briksdalsbreen. Så jeg pakket sekken raskt, snørte på fjellskoene, og la i vei.
Turen opp til breen er ganske enkel. Eller nei, det er turen opp til brevatnet som er enkel. Det er lenge siden man kunne nå opp til blåisen på Briksdalsbreen uten å være en risikovillig fjellklatrer med sikringsutstyr.
I “gamle dager” var det bare en vei opp gjennom Briksdalen, og det var kjerreveien både hesteskyss og fotturister brukte for å komme til og fra breen. I dag er dette adskilt, det er opparbeidet en flott gangvei som stort sett går utenfor kjerreveien, som nå benyttes av spesialbilene.
Ved Kleivafossen i Briksdalen.
Den første attraksjonen man kommer til er Kleivafossen. Briksdalselva danner en imponerende foss rundt 500 meter fra Briksdal Fjellstove. Her krysser den gamle kjerreveien elva på bru like nedenfor fossen, og ved stor vannføring får turistene en solid dusj.
Den gamle veien går i fem slyng for å ta unna høydemeterne ved fossen, men som gående kan du velge gangvei med trapper ved sving nummer to om du kommer nedenfra.
Jeg stoppet naturlig nok ved fossen, og fikk tatt noen ålreite bilder med lang lukkertid, fritt for turister og andre forstyrrelser.
Etterpå fortsatte jeg i ganske rask gange opp mot brevatnet. Jeg hadde en plan om å bruke drone for å fotografere breen, siden man ikke kan komme opp til iskanten lenger. Da er det en fordel med så lite folk rundt som mulig.
Ved Briksdalsbreen, Briksdalen.
Jeg var først oppe ved vannet, og hadde stedet for meg selv lenge nok til at jeg fikk til fotograferingen uten å komme i konflikt med regelverk og utenforstående. Sterk vind gjorde imidlertid at flyvningen ble kortere enn jeg hadde tenkt, og jeg fikk ikke fotografert alte jeg hadde tenkt.
Men jeg hadde naturligvis med resten av fotoutstyret, og med telelinsa fikk jeg tatt fine bilder av breen fra lang avstand.
Det er noe eget ved et slikt brelandskap. Naturens elementer og krefter blir svært tydelige, og spor etter tidligere tiders brefronter er lette å se. Gamle morenerygger fra de siste fremrykningene er ikke vanskelige å oppdage.
Langs gangveien er det satt opp flere informasjonstavler med henvisning til geologi, plante- og dyreliv.
Briksdalsbreen i Briksdalen.
På tilbaketuren møtte jeg strømmen av turister fra cruiseskipet jeg hadde kappkjørt med på morgenen. Busslastene hadde nådd inn til Briksdal, og hundrevis av mennsker gikk eller satt på med bilene til skysslaget opp til breen. Trafikken er nok en god inntektskilde for folk i Oldedalen og Stryn forøvrig.
Turen til Briksdalsbreen er en overkommelig affære for alle, nesten uansett alder eller fysisk form. Det er særdeles vakkert i dalføret som leder opp til breen, og brevatnet ligger der fortsatt som en turkisgrønn perle.
Men den beste utsikten mot selve breen er nok nå noe lenger ned i dalen, ettersom bretunga henger så langt oppe i fjellsida. Her kan du også finne fine fotomotiver med den fossende Briksdalselva i forgrunnen. Jeg hadde i alle fall en fin opplevelse, 24 år etter forrige gang. God tur!
Ved Kleivafossen i Briksdalen.
Kilder:
Geir Thorsnæs, Svein Askheim, Eirik Helleve – Stryn, Store Norske Leksikon (hentet 16.10.2025).
Lars P. Degnepoll, Vegar Erstad – Hesteskyssen innstilt ut sesongen, NRK 2004 (hentet 16.10.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 23.10.2025. Sist oppdatert 23.10.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
