Nedlagte og fraflyttede gårdsbruk finnes i hele Norge. Store omveltninger i landbruk og øvrig samfunnstruktur må ta mye av skylda for det. En del bruk er tatt vare på, mens andre er overlatt til naturen.
Tinnsjå – Dyp og mørk
Nordøst i Telemark, i det som gjerne kalles øvre Telemark, ligger en av Europas dypeste innsjøer. Det er Tinnsjå, eller Tinnsjøen som den også kalles. Størstedelen ligger i Tinn kommune, mens en mindre del i sør hører til Notodden.
Sjøen er 35 km lang, og har et areal på drøyt 51 km². Men det er dybden som utpeker seg i tallstatistikken. Den når 460 meter, og gjør Tinnsjå til både Norges og Europas tredje dypeste innsjø.
Innsjøen har også en viktig plass i norsk krigshistorie, etter hendelsene under andre verdenskrig. Det kommer vi tilbake til, men det er ikke først og fremst den historien denne artikkelen skal handle om.
I de bratte fjellsidene på begge sider av Tinnsjå har mennesker ryddet gårder og småbruk, og funnet sitt utkomme i en barsk og krevende natur.
Vinterdag ved Fåne nær Tinnsjå.
Bratt lende
De fleste av brukene og grendene ved Tinnsjå ligger på den vestvendte og dermed mest solrike østsiden. Begge sider har bratte lier, men verst er det langs den nordlige vestsiden.
Her reiser fjellene seg stupbratt opp til over 1300 m.o.h. Det gir en høydeforskjell på mer enn tusen meter, siden vannspeilet i Tinnsjå ligger 192 m.o.h.
I dette lendet skulle man ikke tro det var plass til gårdsbruk, men også her klarte noen å rydde en åpning i den stupbratte lia, og sette opp hus og løer.
Omtrent midt på vestsiden av Tinnsjå, mellom Jønjiljotunnelen og Presturatunnelen på dagens fylkesvei 37, ligger den gamle husmannsplassen Fåne. Den skal vi ta en nærmere kikk på.
Ved Fåne nær Tinnsjå.
Fåne – husmannsplass under stupbratte fjell
Fåne ble trolig ryddet på begynnelsen av 1700-tallet. Det synes klart at den opprinnelig var husmanssplass under gården Rui, som ligger 3,5 km lenger sør, i Rudsgrend.
I et dokument fra 1731 beskrives at Halvor Torsteinsson skal ha Fåne, “hvilken plats han self opryddet hader og derfor rydningsretten tilhører”. Bonden på Rui satte stempelet sitt på dette dokumentet.
Avtalen sa at Torsteinsson skulle betale 1 riksdaler og 12 skilling årlig mot beiterett i Ruis setereiendom, og rett til å høste løvskog og byggematerialer. Han fikk også lov til å rydde det som var brukbart så “langt mot nord efter Tindsøestranden som oprydningsland kan findes i Rui eiendom”.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
På et tidspunkt har Fåne blitt delt i to bruk. Formelt skjedde det i 1847, men det er sannsynlig at Nord-Fåne og Sud-Fåne har vært bebodd lenge før dette.
Opp gjennom årene har eierforholdene skiftet mange ganger, og det ser ut som begge brukene har vært uten beboere i en periode mellom 1875 og 1900. Det er litt uklart, men det ser ut som at bare Nord-Fåne har vært i bruk etter dette.
For de som først ryddet plassen har det nok vært et liv preget av mye slit og strev. Foruten sjøveien var den eneste adkomsten til plassen en kronglete gangsti i den bratte lia bort til Rudsgrend. Og det var naturligvis ikke alltid at sjøveien kunne brukes.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
Stup og steinur var det flere steder langs stien, og det må ha vært skummelt å ta seg fram til gården for fremmede. Men de som vokste opp her fikk treningen fra barnsben av, og de gikk ofte med tunge bører når vannveien av ulike årsaker var stengt.
Skolebarna måtte ofte benytte den bratte stien til og fra skolen i Rudsgrend, men når det var isfritt og vinden ikke var for hard, kunne de skysses med båt på Tinnsjå.
Ved Fåne nær Tinnsjå.
Dramatisk krigshistorie
Krigshistorien i området rundt Tinnsjå er kjent for mange av oss. Tungtvannsaksjonen på Vemork under andre verdenskrig, der norske sabotører forsinket tyskernes forsøk på å fremstille atomvåpen, er verdenskjent.
Men også selve Tinnsjå var åsted for dramatiske hendelser under krigen. Den gangen gikk det jernbaneferger på Tinnsjå, mellom Mel nederst i Vestfjorddalen, og Tinnoset i sørenden av sjøen.
Den 20. februar 1944 ble fergen D/F “Hydro” senket da den fraktet jernbanevogner lastet med ferdig produsert tungtvann til nazi-Tyskland. Norske sabotører hadde festet en tidsinnstilt bombe i ferga, og denne gikk av der Tinnsjå er dypest.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
Det er nettopp utenfor Fåne, så de som bodde på gården hørte nok smellet godt. Ferga holdt seg flytende noen minutter før den sank litt lenger sør, utenfor Perskås nærmere Rudsgrend.
Det var dessverre ikke bare tungtvann ombord, men også 47 mennesker. I tillegg til gods, fraktet fergen vanlige folk som passasjerer. 18 mennesker mistet livet den dagen på Tinnsjå, den yngste var bare fire år gammel.
Bøndene på begge sider av sjøen deltok i redningsaksjonen som berget mange liv. Seks av bøndene ble tildelt en redningsmedalje for sin innsats.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
Fraflyttet
I 1992 åpnet fylkesvei 37, Tinnsjøvegen. Den følger vestsida av innsjøen mellom Tinnoset og Mæl, og passerer like nedenfor Fåne. Men da veien ble åpnet var Fåne forlengst fraflyttet.
Det skjedde trolig på slutten av 1950-tallet, da det kan se ut til at ingen ville ta over gården etter at de siste driverne gikk bort. Det er nevnt i kilder at gården ble brukt som fritidsbolig en stund.
På et tidspunkt opphørte også dette, og Fåne har siden stått forlatt for vær og vind. Naturen er nå godt i gang med å ta plassen tilbake.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
Slike steder er det mange som finner interessante. Såkalt “urban exploring” er populært, det er en aktivitet der man utforsker forlatte og forfalte bygg og anlegg for å ta bilder.
Som fotograf finner også jeg forlatte gårder og bygg interessante. Ofte er det lett å finne spennende fotomotiver, men også stedets historie interesserer meg. Jeg forsøker derfor å finne ut så mye som mulig av den.
Ved Fåne nær Tinnsjå.
Vinterbesøk
Fåne fant jeg frem til via en Facebook-gruppe, og jeg avla stedet et vinterbesøk i slutten av januar. Det var en ganske kald dag med en sur trekk fra nord langs Tinnsjå. Snøen dekket terrenget med 15-20 cm.
Jeg parkerte ved Tinnsjøveien, ved en parkeringslomme nær sørenden av Presturatunnelen. Fåne ligger bare et par hundre meter unna, ca 50 høydemeter oppe i lia.
Jeg tok først noen oversiktsbilder med drone, før jeg tok meg opp den ulendte skråningen mot den gamle husmannsplassen. Det er visstnok ingen sti å finne selv sommerstid, så denne vinterdagen ble det å ta seg minste motstands vei opp gjennom kratt og steinur.
Trappegang ved Fåne nær Tinnsjå.
Oppe ved gården fant jeg alle dørene i hovedhuset åpne, så jeg gikk først forsiktig inn i rommene og fotograferte etter beste evne. Bilder av både detaljer og hele rom fant veien til minnebrikken.
Det er en egen stemning over slike forlatte bolighus, med sine spor etter levd liv. Spesielt her hvor det var så lenge siden de siste fastboende flyttet.
Etterpå vasset jeg rundt i snøen, og fotograferte både hovedhuset og uthusene fra utsiden. Det ene uthuset er delvis sammenrast.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
Videre utforsking
Jeg fant ikke så mange kilder som beskriver Fåne, bare en gammel bygdebok for Hovin fra 1987 hadde noe innhold om gården.
Det er bare på Nord-Fåne det står hus igjen i dag. Sud-Fåne lå 500 meter lenger sør, men i traséen der Tinnsjøvegen går i dag. På gamle flybilder fra 1961, altså lenge før Tinnsjøvegen var påbegynt, kan jeg imidlertid ikke finne spor av bygninger der. Så Sud-Fåne var nok forlatt lenge før bruket i nord.
Høyt oppe i lia ligger også en gammel seter med navnet Fåneøvrestul. Den har antakelig tilknytning til Fåne, men jeg har ikke funnet noen kilder som bekrefter det.
Interiør ved Fåne nær Tinnsjå.
I 1993 ble et skogområde i lia ved Fåne vernet som naturreservat. En del av granskogen har urskogpreg, noe som ikke er rart gitt det svært bratte og utilgjengelige terrenget. Gården ligger også innenfor verneområdet.
Til sammen gir dette flere interessante perspektiver som kan gjøre at jeg tar en ny tur hit når snøen er borte og sommeren er i anmarsj. Tiden vil vise.
Ved Fåne nær Tinnsjå.
Kilder:
Sten Lundbo, Lars Mæhlum – Tinnsjå, Store Norske Leksikon (hentet 10.02.2026).
Herbjørn K. Sauro, Ole G. Rue, Olav H. Urdal – Hovin-soga, Hovin bygdeboknemd 1987.
Ivar Kraglund, Harld Kjølås, Frode Færøy – Tungtvannsaksjonene, Store Norske Leksikon (hentet 10.02.2026).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.02.2026. Sist oppdatert 16.02.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
