Utløper fra Jostedalsbreen

Austerdalsbreen er en utløper på sørsiden av Jostedalsbreen, den ligger innenfor Veitastrond i Sogn. Den får tilførsel av is fra hovedbreen via de spektakulære brefallene i Odinsbreen og Torsbreen, og disse elementene skaper noe av det mest fantastiske brelandskapet vi har i Norge. Det er en drøy times gange fra Tungestølen og inn til brefronten, i ganske flatt og lettgått terreng. Turstien går imidlertid videre over til nordsiden av storbreen og ned til Briksdal i Olden, men det er en tyngre affære på 12-14 timers fottur. Historien om hvordan denne ruta ble til er ganske spesiell.

 

Bregner nær Tungestølen i Langedalen.

 

To partier

Den 10. august 1894 startet engelskmannen William Cecil Slingsby på en fire dagers ekspedisjon for å utforske Austerdalsbreen, den gang en ukjent flekk på kartet. Med seg hadde han den unge nevøen Cyril Todd, og fjellføreren Mikkel Mundal. Samtidig, uten at de vet om hverandre, startet Kristian Bing og Daniel Søgnesand fra nordsiden av Jostedalsbreen, med Austerdalsbreen som mål.

 

Odinsbreen og Torsbreen stuper ned i Austerdalen, Luster.

 

Slingsby og Todd

Slingsby og følget hans starter grytidlig fra Tungestølen, på ekspedisjonens andre dag. De når inn til brefronten kvart over fem, og litt før klokka åtte er de ved foten av det stupbratte fjellpartiet som leder opp på selve Jostedalsbreen. Slingsby roser Mikkel Mundals egenskaper som fjellfører i sin artikkel om turen i turistforeningens årbok for 1895. De når toppen 10.45, og Slingsby utbryter “This is probably the finest ice scenery in Europe!”. Men til sin store overraskelse finner de en varde bygget av kvartsholdig stein, og ferske fotspor rett ved siden av den. Den unge Todd synes det ligner veldig på spor av mennesker, men de eldre slår fast at ingen mann har satt sin fot her. Det må være en bjørn.

 

På Austerdalsbreen.

 

Kvitesteinsvarden

Men etter å ha fulgt sporene noen hundre meter må de allikevel innse det merkelige sammentreffet: Noen timer tidligere hadde Bing og Søgnesand kommet frem til det flotte utsiktspunktet ved Odinsbreen, og bygget varden som i dag bærer navnet Kvitesteinsvarden. De hadde så vendt tilbake over breen samme vei som de kom. Like etter nådde altså Slingsby, Todd og Mundal toppen, men de to partiene møttes først noen dager senere i Fjærland. En ny rute over breen var funnet, og to år etter ble det sprengt ut bedre fotfeste i de vanskelige partiene i den bratte fjellsiden.

 

Ved breelva i Austerdalen.

 

Opp på breen

I august 2003 gikk jeg inn til breen for andre gang, åtte år etter min første tur. Denne gangen tok jeg turen opp på selve breen, som er flat og ganske lett å bevege seg på. Det er en stor opplevelse å se dette landskapet, med de stupbratte brefallene mellom loddrette fjellvegger. Mange fine fotomotiver åpenbarer seg også ved smeltevannsdammer og strukturer i breen. Jeg har senere besøkt breen på høsten, men det er store muligheter for at min siste tur her ikke er gått.

 

Se flere bilder fra denne turen