Baksiden av medaljen
Sommerkysten på Sørlandet er den blanke og skinnende medaljen på vår sørligste landsdel. Men som kjent har medaljer en bakside. I dette tilfellet kaller man det vinter. Jeg synes imidlertid den er like blank og skinnende som fremsiden, både når vinterstormene rår og blankstille soldager “smeiger” svabergene. Her følger noen eksempler på begge.
Storm ved Dynge i Høvåg.
Ekstremvær
Midt i januar 2005 sveipet et par kraftige lavtrykk over Agder med få dagers mellomrom, såpass kraftige at de fikk navn. Den 8. januar kom Gudrun med liten til full storm og høy vannstand fra Agder til svenskegrensa. Bølgehøyden i Skagerrak var formidabel, og jeg tok en tur ut på Justøya for å se på hendelsen. Tre dager senere dundret ekstremværet Inga inn over hele kysten fra Sørlandet til Nordvestlandet, med liten til sterk storm og tilhørende stormflo. Sørlandet ble liggende litt i le, men vinden var kraftig også her. Denne gangen dro jeg ut til fyrlykta ved Dynge i nærheten av Skottevik, og fant meg en plass høyt oppe i en fjellside, i le for vinden. Her kunne jeg fotografere på relativt lang lukkertid, og fikk noen litt spesielle bilder fra stormen.
Kraftige brenninger ved Klubbholmen nær Justøya.
Blankt og stille
Et par dager etter hadde været roet seg, og sola tittet frem over en blank og stille sjø. Da var jeg også ute med kameraet, og ruslet en tur ut på Havnespynten ved Homborsund. Den ligger på Kalvehageneset, hvor en fyrlykt på et hvitmalt tårn står helt ytterst. Her er det fritt utsyn mot Homborsund fyr og havet utenfor. Jeg var forresten der igjen like før jul i fjor, du finner artikkel og bilder i nyhetsarkivet for desember 2016. Det varierende været og lyset gjennom årstidene gjør livet ved kysten spennende for naturfotografen, så i mine øyne har kanskje ikke medaljen noen bakside.
På Valvikodden nær Homborsund.
Se flere bilder fra denne turen
