Digitaliseringen fortsetter

Flere digitaliserte lysbilder har funnet veien til arkivet. Denne gangen fra det største landet i verden, nemlig utlandet. Vi er nærmere bestemt i USA, tilbake i februar 2002. Da gikk de 19. olympiske vinterleker av stabelen i Salt Lake City, Utah. Der var undertegnede på jobb med datagrafikk til TV-produksjonen ved sendingene fra langrenn og skiskyting. Det var en måned med nesten sammenhengende jobb, men et par fridager ble det. Disse bildene stammer fra den ene av dem, som naturlig nok ble utnyttet maksimalt.

 

Ved Paria View, Bryce Canyon National Park.

 

Til Bryce Canyon

Den 22. februar var vi fire kollegaer som leide bil ved flyplassen i Salt Lake City, og kjørte sørover grytidlig på morgenen. Langt sørover. Målet var de berømte nasjonalparkene i det sørvestre hjørnet av Utah: Bryce Canyon og Zion. Førstnevnte ligger høyt over havet, på en langstrakt fjellrygg som når over 3000 m.o.h. På østsiden av denne har naturen skapt et av jordklodens store underverker. Erosjon har ført til en labyrint av kløfter, tårn, vegger og spir, som i større eller mindre grad opptrer langs hele ryggen. Det er en streking på over to mil i rett linje, men måler man rundt alle kriker og kroker øker lengden dramatisk. Fjellformasjonene går gjennom flere ulike lag sandstein med forskjellig farge, fra rødbrunt til gult og oransje. Lysere, nesten hvite lag finnes også innimellom. Det er flotte attraksjoner over hele området, men rosinen i pølsa er nok selve “tittelkuttet” Bryce Canyon.

 

Thor’s Hammer i Agua Canyon, Bryce Canyon NP.

 

Zion

Halvannen times kjøring lenger sør finner vi Zion National Park, med Zion Canyon som det store natur-mesterverket. En vanvittig dyp canyon med loddrette fjellsider i ulike sandsteinslag, og med de samme fargene som dominerer hele det sørlige Utah. Begge nasjonalparkene besøkes årlig av hundretusener.

 

Strukturrike fjellvegger i Zion Canyon.

 

Lang dags ferd mot natt

Vår tur fra Salt Lake City til Bryce Canyon innebar å kjøre en strekning på nesten 450 km, men på gode motorveier gikk det relativt fort. Været var strålende da vi kom frem, men høyden over havet ga ganske kjølig luft på formiddagen. Vi tok for oss hele veistrekningen som går langs den sentrale fjellryggen i nasjonalparken, fra Rainbow Point til Bryce Point. Vi fikk med oss de fleste utsiktspunktene på ruta, og det var en stor opplevelse for alle sammen. Det var ingen av oss som hadde vært her før. Det samme gjaldt for Zion National Park, men der var temperaturen adskillig høyere ettersom dalbunnen her ligger nesten 2000 m lavere enn Bryce Canyons høyeste punkt. Det ble en lang dags ferd mot natt før vi var tilbake i Salt Lake, men vel verdt den lange turen.

 

Court Of The Patriarchs i Zion Canyon, Zion National Park.

 

Se flere bilder fra denne turen