Innerst i Sogn
Innerst i Sognefjorden finner vi Årdal kommune. Her bor de fleste innbyggerne ganske så inneklemt mellom noen av Norges høyeste fjell. Utladalen skjærer seg fra Øvre Årdal mot Jotunheimens snødekte tinder, med topper opp mot 2400 m.o.h. Landskapet her er hardt og brutalt, men har likevel vært bebodd i århundrer.
Midtre Ringstind ruver over Stølsmaradalen.
Bøyesens ferd
Den eldste skildringen av området stammer fra Lærdalspresten Ulrik Frederik Bøyesen (1773-1841), som da han mottok embetet bestemte seg for besøke hver eneste avkrok i sitt prestegjeld. I juni 1818 var turen kommet til Vetti gard i Utladalen. Etter båttransport over Årdalsvatnet, red han med tre lokalkjente karer opp til Hjelle noen kilometer oppe i dalen. Herfra måtte de ta bena fatt, og entret etterhvert det som den gangen må ha fortonet seg som helvetes porter, Vettisgjelet. Bøyesen skriver: “Nu er man da i Gjelen. Gud være med dig Vandringsmand! En vaklende Fod, et usikkert, ikke noksom bestemt Trin, eller ogsaa den blotte Svindel, som altid truer at overvælde den uvante Vandrer – og man var i faa Øieblikke død, knust og begraven.”
Vettisfossen i Utladalen.
Utsikt mot Vettisfossen
I dag går fin grusvei opp til Vetti, den krysser elva flere ganger på bruer. Men det er ikke så vanskelig å forestille Bøyesens strabaser på smale stier i de bratte og enorme fjellsidene her. Sommeren 2004 var jeg på vei oppover dalen, målet var Midtmaradalen oppe under Hurrunganes fjellverden. For å komme dit fra denne kanten, må man opp den beryktede Brendeteigen. Stien går her 700 stupbratte høydemeter rett opp lia, ikke langt innenfor Vetti. Belønningen er en makeløs utsikt mot Vettisfossen, Norges høyeste urørte fossefall. Den faller 275 loddrette meter ned i dalen på motsatt side.
I Stølsmaradalen, Jotunheimen.
Vendepunkt i Stølsmaradalen
Fra toppen av Brendeteigen gikk turen videre mot Stølsmaradalen, en av fjelldalene inn mot Hurrungane. Men oppstigningen hadde tæret voldsomt på kreftene, særlig ettersom jeg hadde en ganske lang fjelltur i beina fra dagen i forveien. Jeg skjønte ganske snart at dette ikke kom til å bære særlig lengre, og snudde på ryggen mellom Stølsmaradalen og Midtmaradalen. Svært sårbeint kom jeg ned til Hjelle sent på ettermiddagen, etter en tur i vakker, men nådeløs natur.
Ved Kjeåsen i Simadalen, Hardanger.
Kjeåsen
Dagen etter gikk hjemturen gjennom Hardanger. Jeg besøkte Kjeåsen, en fjellgård 500 m over Simadalsfjorden i Eidfjord. Her fikk de nok også kjenne på nådeløs natur, de som bygde og bodde her oppe på fjellhylla. Den gamle gårdsveien går delvis på stokker boltet fast i fjellveggene under gården. I dag kan man kjøre opp på vei som inkluderer 2,5 km tunnel i spiral, laget i forbindelse med kraftutbyggingen på 1970-tallet. Det er en formidabel utsikt mot fjorden og dalen, og vel verdt et besøk.
Ved Øvre Eidfjord, Hardanger.
Se flere bilder fra denne turen
