Omvei på nytt

Her er flere digitaliserte bilder fra det gamle arkivet. Disse stammer fra en av mange turer til Nordvestlandet i 2002. Denne turen gikk til Molde i begynnelsen av august, men jeg la reisen om Sogn og Fjordane denne gangen også. Et mål jeg hadde hatt på lista en lang stund, var å oppleve den makeløse utsikten ved Lundabreen i Jølster. Den henger høyt over den grønne Kjøsnesfjorden i Jølstravatnet, i et landskap som garantert tar pusten fra de aller fleste. Bokstavelig talt.

 

Ved Trollavatnet, Jølster.

 

Flott sommermorgen

Sommermorgenen viste seg fra sin beste side da jeg parkerte bilen ved nordenden av Fjærlandstunnelen på rv 5, innerst i Kjøsnesdalen. Her starter turen opp til de sørligste delene av Jostedalsbreen, som Lundabreen er en del av. Men før man kommer dit, var det dette med pusten da. For ruta går opp det stupbratte Lundaskaret, beskrevet som landets bratteste T-merkede rute. Drøye 600 høydemeter rett opp fjellsida, en brutal start på turen.

 

Turkisgrønt brevann

Det er 16 år siden nå, så jeg husker ikke hvor lang tid jeg brukte. Men jeg husker gleden av å komme opp fra det skyggelagte skaret til morgensola ved det turkisgrønne Trollavatnet. Det var et ubeskrivelig flott landskap der oppe, omgitt av fjell og breer på alle kanter. Idag er vatnet regulert, så jeg får si meg heldig som fikk oppleve naturen her oppe i urørt stand.

 

Breelv nær Marabreen, Jølster. Lundabreen i bakgrunnen.

 

Over Marabreen

Turen var imidlertid langt fra over. Hovedmålet var Tverrfjellet ved Lundabreen, som gir kongeutsikt mot noe av Norges feteste fjord- og fjellandskap. Men jeg hadde også en ide om at utsikten ned mot Bøyadalen ved Fjærland kunne være fin, så først krysset jeg Marabreen over til Kvitevardane for å sjekke det ut. Det viste seg å ikke slå til noe særlig, så det ble en rask retrett over breen. Såpass sent på sommeren kunne jeg gå på blåis hele veien, uten fare for å falle ned i bresprekker.

 

Eventyrlig utsikt fra Tverrfjellet ved Lundabreen, Jølster.

 

Eventyrlig utsikt

Så var det hovedmålet. Jeg gikk opp på Tverrfjellet, og deretter litt ned mot Lundabreen på den andre siden. Utsikten var som ventet helt uten sidestykke, og fotomotivet rommet både bre, fjell og fjord. Riktignok en ferskvannsfjord, men det irrgrønne brevatnet lå som en juvel i det mektige landskapet. Det var en ganske tung tur for å komme opp dit, og det var også temmelig hardt å gå ned igjen det bratte Lundaskaret. Men er det en tur i Vestlandets fjellverden som er verdt slitet, så er det denne. I dag har de etterhvert så kjente sherpaene bygget steintrapper og utbedret stien opp skaret. Så kanskje turen er litt lettere nå?

 

Se flere bilder fra denne turen