Inne i skogen ved Ulefoss i Telemark, i området som kalles Landsmarka, ligger to små naturreservater. Myr er stikkord for begge, og jeg hadde ikke store forventninger til å finne spennende fotomotiver. Jeg tok feil.
Landsmarka i Nome
Blåne bak blåne. Skogsåser så langt øyet kan se. Blinkende vann her og der. Dette er Landsmarka. Det store området ligger vest for for Ulefoss i Telemark. Som innbygger nettopp her har jeg marka så å si rett utenfor verandadøra.
Terrenget i Landsmarka er kupert, med til dels ganske høye skogsåser adskilt av dalfører med bekker, tjern og vann. Området har mange skogsidyller, og flere av toppene byr på fine turmuligheter med god utsikt over distriktet i nedre deler av Telemark.
Mye av Landsmarka er i privat eie, og den største eieren er S.D. Cappelen Skoger. Selskapet har røtter helt tilbake til 1729, da Didrik von Cappelen kjøpte gårdene Tyri og Dorholt ved Lunde.
Fargerik vegetasjon ved Tveitstulmyra, Landsmarka.
Skogeiendommene fulgte med, og siden da har selskapets skogeiendommer vokst til 226 000 dekar skog i Nome, Skien, Bamble, Drangedal, Kviteseid og Tokke.
Rundt to tredjedeler er produktivt skogareal, og det avvirkes årlig ca 25 000 m³ tømmer. Viltpleie og jakt utgjør også en viktig del av virksomheten, det samme gjelder utleie av boliger og fritidshus.
Man kan ikke skrive om Cappelen uten også å nevne Ulefos Jernværk, den eldste industribedriften i Norge som fortsatt er i drift. Jerngruvene på Fen ved Ulefoss skapte grunnlaget for det gamle industristedet, og eget jernverk ble etablert på 1600-tallet.
Cappelen-slekta kjøpte verket av staten i 1835, og bedriften har siden vært i familiens eie. Du kan lese mer om denne historien i artikkelen “Vulkanskapt velstand på Ulefoss“.
Tveitstulmyra og Hollastulmyra, Landsmarka.
Tveitstulmyr og Hollastulmyr naturreservat
Som nevnt er mye av terrenget i Landsmarka temmelig kupert. Men på østsiden av åsryggen mellom Nuke og Tekslefjellet ligger et flatere skogsområde. Det strekker seg fra kulturlandskapet ved Holla, og sørover mot Øvre Stavsjø.
Ikke langt fra Øvre Stavsjø finner vi to små naturreservater: Hollastulmyr og Tveitstulmyr. Begge ble fredet allerede i 1983, og har som verneformål å ta vare på et uvanlig fint utviklet høymyrskompleks som også har verdi for fuglelivet.
Tveitstulmyr naturreservat dekker 105 dekar, mens Hollastulmyr er noe mindre med sine 70 dekar. Begge myrene er av typen eksentrisk høymyr, det vil si at myrvegetasjonen har bygget seg opp slik at høyeste punkt ligger til siden for myra sentrum.
Vegetasjonen på disse myrene er lite kravstor, og holdes i live av næringsstoffer som kommer med nedbør og nedfall. Det er spor av tidligere grøfting, men myrene har ligget i fred for menneskelige inngrep siden fredningen trådte i kraft.
Intense farger på Tveitstulmyra, Landsmarka.
Intens fargemosaikk i Tveitstulmyr naturreservat
En dag i august fikk jeg lyst til å komme meg litt ut i naturen. Fra boligen min på Berget ved Ulefoss er det ikke langt til Landsmarka. Siden jeg også jobber systematisk med bildearkivet mitt, ville jeg forsøke å fotografere de små naturreservatene, mest for dokumentasjonsformål.
Jeg hadde ikke noen større forventninger til å finne fantastiske fotomotiver ved disse myrene, selv om jeg har sett før at fargeprakten på myrer kan overraske om sommeren.
Jeg slang meg på sykkelen, og tråkket i vei ut av boligfeltet og videre inn på grusveien som fører inn i Landsmarka. Fra hjemmet mitt er det rundt 5 km å sykle inn til Tveitstulmyra, som ligger like ved Brennbuvegen.
Ved Tveitstulmyra, Landsmarka.
Jeg hadde med dronen, til tross for at begge naturreservatene har forbud mot bruk av modellfly og lignende, som det heter i verneforskriftene. Men siden reservatene er såpass små, får man god oversikt selv om man holder dronen utenfor verneområdene.
Jeg stoppet ved grusveien, som går kloss opptil grensen mot øst. Her løftet jeg dronen rett opp, og fikk til min store overraskelse se ei myr med en intenst fargesprakende vegetasjon.
Det var en flott mosaikk i grønt, lysegrønt, gult, oransje, rødt og brunt. Et par små tjern reflekterte den blågrå himmelen, mens åpen furuskog omkranset det hele.
Tjern i Tveitstulmyra, Landsmarka.
Dette var mye mer interessant enn jeg hadde trodd, og jeg fløy dronen rundt myra, mens jeg hele tiden passet på å holde den utenfor vernegrensene.
Det beste for å fotografere en slik mosaikk er naturligvis rett ovenfra. Men dronen jeg bruker nå er utstyrt med to teleobjektiver i tillegg til ett med vidvinkel. Det viste seg at skråfoto fungerte nesten like bra, og jeg fant mange fine utsnitt av den fargerike myrvegetasjonen.
Jeg undersøkte Hollastulmyra fra litt avstand, og konkluderte med at den ikke var like fargerik. Dermed ble jeg værende ved Tveitstulmyra.
Ved Tveitstulmyra, Landsmarka.
Men hva var det som hadde skapt denne fargeprakten? Jeg måtte inn i reservatet til fots for å finne ut av det, så jeg gikk gjennom hogstfeltet på sørsiden og kom frem til myrkanten.
Det hadde vært en usedvanlig tørr sommer, så noe av forklaringen lå i fargeforskjeller mellom tørr og fuktig mose. Det forklarte i alle fall sjatteringene i grønt, lysegrunt og gult.
En annen moseart var mer rødbrun og oransje, men jeg tror det samme gjaldt her: Tørr mose var lysere. Ellers gjorde lilla røsslyng sitt for å gjøre fargesymfonien enda mer variert.
Det var et fantastisk skue, og jeg fotograferte like mye fra bakkenivå som jeg hadde gjort med dronen tidligere. Det resulterte i en bildeserie jeg ikke hadde forventet da jeg syklet hjemmefra. Det ble en stor overraskelse og en flott naturopplevelse i nærmiljøet mitt.
Ved Tveitstulmyra, Landsmarka.
Kilder:
S.D. Cappelen Skoger, cho.no (hentet 7. august 2021).
Naturbase faktaark – Hollastulmyr naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 11.09.2026).
Naturbase faktaark – Tveitstulmyr naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 11.09.2026).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.09.2026. Sist oppdatert 11.09.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
