Lysfontene

Magisk, fantastisk, suverent. Slike ord blir fort klisjéer i omtalen av de mange naturattraksjonene vi fikk oppleve på USA-turen i april. Men Upper Antelope Canyon gjør seg fortjent til alle sammen. I tillegg til flere. Siden jeg ikke er så språklig kreativ, skal jeg stjele et ord som en av våre kongelige representanter kom opp med for en del år siden: Det høytsvevende ordet “lysfontene”. For det beskriver opplevelsene i sandsteinskløfta ganske godt, både bokstavelig og i mer dunkel betydning.

 

Flotte sandsteinsformasjoner i Upper Antelope Canyon.

 

Slot canyons

Upper Antelope Canyon er i likhet med Rattlesnake Canyon en “slot canyon”, som jeg beskrev i forrige innlegg. Den ligger en drøy kilometer lengre opp i “vassdraget”, som for det meste er tørt. Bare ved større nedbørsmengder i nedslagsfeltet kan lyn-flommer opptre, men de kan til gjengjeld være voldsomme og svært farlige om man befinner seg i veien for de. Upper Antelope er mye dypere enn Rattlesnake, og dermed mørkere i bunnen. Men sollyset slipper allikevel inn, på enkelte tidspunkter lyser det i smale stråler helt ned til sandbunnen i kløfta. Fargespillet og strukturene som da oppstår i fjellveggene er vanskelig å beskrive med enkle ord.

 

Fargerike formasjoner i Upper Antelope Canyon.

 

Guidet tur

Vi fikk selskap av fire fotografer og en ekstra guide til på vår “photo-tour”, og så var sirkuset i gang. For her var det nemlig trangt om plassen, ettersom fem ulike selskaper guider både vanlige turister og fotogrupper. Vi ble imidlertid nøyaktig og profesjonelt guidet, og linet opp i to rekker på definerte fotopunkter innover i juvet. Guidene supplerte med tips til motiv, utsnitt og kamerateknisk hjelp om noen trengte det. Det ble en del venting for å tilpasse opplegget til andre grupper, men jeg benyttet hele tiden til å fotografere alt jeg fant interessant.

 

Fargerike formasjoner i Upper Antelope Canyon.

 

Sollys i mørket

Etterhvert kom de nevnte solstrålene ned i bunnen av kløfta, og guidene kastet sand opp i lufta for å gjøre lysstrålen synlig. Støvet reflekterte sollyset effektivt, og lysfontenen var bokstavelig talt et faktum. Det lyste opp fjellveggene på eventyrlig vis, så det ble mange fine motiv av denne praksisen. Selv om lyssøylene var konstruerte, kunne de gi et inntrykk av hvordan det ser ut når vinden blåser hardt på overflaten. Da faller nemlig mye sand ned av seg selv.

 

Dødt trevirke har satt seg fast i Upper Antelope Canyon.

 

Foto-opplevelse

Det hele ble en flott foto-opplevelse man ikke får andre steder. Selv om naturopplevelsen kanskje reduseres som følge av menneskemengden og den stramme guidingen, kan det absolutt anbefales om man er interessert i geologi eller ekstremt vakre naturfenomener. Fotointeresse er jo en fordel, men våre Navajo-guider Roman og Macarthur hadde glimt i øyet samtidig som de var profesjonelle i jobben de utførte. Et foto-tips til slutt: Pakk inn kameraet i plast eller noe annet som hindrer støv i å trenge inn. Jeg løste det enkelt med en brødpose og maskeringstape.

 

Sollys reflekteres fra støvet i Upper Antelope Canyon.

 

Se flere bilder fra denne turen