Gruvebyen

En drøy mil sørøst for Kraków i Polen, finner vi byen Wieliczka. Den er først og fremst kjent for den gedigne saltgruven med samme navn, som på polsk heter Kopalni Soli Wieliczka. Den er en av verdens eldste og mest kjente i sitt slag, og var en av de 12 første objektene på UNESCO’s liste over verdens kulturarv fra 1978.

 

På vei ned i saltgruvene ved Wieliczka.

 

700 år gammel

Gruven har som den eneste i verden vært i drift siden middelalderen, og over 700 års historie har gruvearbeidere tatt ut rundt 7,5 millioner kubikkmeter masse. Gruven er fordelt over ni nivåer, og når ned til 327 m under bakken. Den har til sammen ca 300 km med gruveganger, og 2040 kamre er hogd ut i fjellet av salt. En bitteliten del av dette, ca 3 km, er åpnet for turister. Men det er allikevel en opplevelse av de minneverdige å ta turen ned i gruvegangene.

 

St. Kingas-kapellet i saltgruvene ved Wieliczka.

 

Rik utsmykning

I mange av gruvekamrene har arbeiderne hogd ut store og små kapeller og altere, rikt utsmykket med figurer, relieffer og skulpturer. Alt sammen er skapt i salt. Mest kjent er kanskje “saltkatedralen” St. Kingas kapell (Kaplica Sw. Kingi), verdens største underjordiske helligdom. Den har plass til 500 mennesker, og er spesielt flott dekorert.

 

Komora Michalowice i saltgruvene ved Wieliczka.

 

Gunstig mikroklima

Saltgruven Wieliczka er også kjent for sitt spesielle mikroklima, som er gunstig for personer med luftveissykdommer. Luften har en stabil temperatur på 14°C, høy fuktighet og et solid innhold av natriumklorid, mangan, magnesium og kalsium. Verdens dypest plasserte kurbad finnes også her. Over 1 million turister besøker årlig gruven, og sammen med klasse 10.4 ved Lillesand Ungdomsskole var jeg en av disse i slutten av september.

 

Saltrelieff i St. Kingas-kapellet.

 

Se flere bilder fra denne turen

 

Kategorier: Kulturminne