Til Mojave-ørkenen

Etter overnatting i Gila Bend vest for Phoenix gikk reisen vår videre nordvestover gjennom Arizona. Ved Lake Havasu City forlot vi staten for denne gang, og bega oss inn i Mojave-ørkenen i California. Det er den minste av de nordamerikanske ørkenområdene, med rundt 124000 km². Til gjengjeld er den tørrest av dem alle. Gjennomsnittlig faller bare rundt 330 mm nedbør årlig over Mojave-ørkenen, det skyldes at den ligger i regnskyggen av de høye Sierra Nevada-fjellene. Det er imidlertid store variasjoner innenfor området. I nord ligger et beryktet dalføre.

 

Tørt landskap ved Furnace Creek Wash, Death Valley National Park.

 

Death Valley

Funeral Mountains. Coffin Peak. Badwater. Furnace Creek. Stedsnavnene vitner om død, elendighet og varme. Vi har kommet til Death Valley, det varmeste stedet på kloden. På ettermiddagen den 10. juli 1913 målte United States Weather Bureau 56,7°C ved Furnace Creek, den høyeste lufttemperaturen målt på jordas overflate. Her kommer det mindre enn 60 mm nedbør pr år, ikke mer enn det som av og til kommer på et døgn ved kraftige sommerlavtrykk i Norge.

 

Kveld ved Zabriskie Point, Death Valley National Park.

 

Nasjonalpark

Death Valley ble nasjonalmonument i 1933, da president Herbert Hoover satte av nesten 8000 km². Så sent som i 1994 ble området utvidet til 13300 km², og omgjort til nasjonalpark. Det ble dermed en av de største i USA. I Death Valley finner vi det laveste punktet i landet, Badwater Basin ligger 85,5 m under havnivå. Samtidig er dalen omgitt av høye fjell. Den langstrakte fjellkjeden Panamint Range når 3366 m.o.h. på Telescope Peak. Det er en enestående opplevelse å gå på de glovarme saltslettene ved Badwater, og samtidig se snøkledte fjell bare to mil unna.

 

Kveld ved Zabriskie Point, Death Valley National Park.

 

Zabriskie Point

Death Valley har svært lite vegetasjon. Stein, grus og sand dominerer fullstendig. Men det er allikvel et svært fascinerende landskap, med fargerike strukturer i stort monn. Vi fanget solnedgangen ved fantastiske Zabriskie Point, før vi kjørte tilbake til Shoshone for overnatting. Dagen etter kjørte vi på nytt gjennom nasjonalparken, med en flott stopp i sanddynene ved Stowepipe Wells. Det bar videre over Panamint-fjellene, til Owens Valley ved foten av mektige Sierra Nevada. Selve årsaken til det knusktørre området vi nettopp hadde passert.

 

Sanddyner nær Stowepipe Wells, Death Valley.

 

Videre vestover

Ved Lone Pine fikk vi et makeløst panorama med fjelltopper, og midt i blant dem tronet Mount Whitney. Med 4421 m.o.h. er toppunktet USA’s høyeste utenfor Alaska. Vi hadde planer om å komme oss over på vestsiden av fjellene, men det skulle vise seg å ikke bli så lett. Et voldsomt snøvær hadde veltet inn fra vest, og for å få lov å kjøre over den eneste åpne fjellovergangen ved Lake Tahoe måtte vi ha snøkjettinger på bilen. Det fikk vi skaffet oss, til glede for bensinstasjoneieren i Meyers. Men flere utfordringer ventet. Flom og veiarbeid hadde stengt flere veier i området vest for Sierra Nevada, men vi fikk navigert oss gjennom det til slutt. Etter en svært lang dag fant vi endelig sengene på et motell i Mariposa litt over midnatt. Store ting ventet grytidlig neste dag.

 

Mount Whitney i Sierra Nevada, California.

 

Se flere bilder fra denne turen