Vest for Águilas på den spanske Middelhavskysten finner vi ei lita og avskjermet bukt mellom bratte, gule sandsteinsklipper. Dette er Cala Cerrada, som også byr på ei nydelig badestrand, og gamle, menneskeskapte huler i klippeveggene.

 

Regiongrense

Cala Cerrada danner grensen mellom regionene Murcia og Andalucia. Det vil si at vestsiden av bukta ligger i Andalucia, mens østsiden tilhører Murcia-regionen. Innerst i bukta går en ca 180 m lang sandstrand i bue mellom de ganske intenst gule klippene.

På østsiden liger Punta Parda, og her finner vi flere fine og ganske snodige fjellformasjoner. Fra toppen er det fin utsikt både østover og vestover langs kysten. I vest ser vi over til Castillo de Terreros, en gammel festningsruin.

 

Gule klipper ved Cala Cerrada nær Águilas.

 

Los Cocedores

Playa de los Cocedores er er annent navn brukt om Cala Cerrada. Det stammer fra de mange menneskeskapte hulene rundt stranda. De ble i gamle dager brukt til å bearbeide esparto-gress, eller alfagress, et viktig produkt fra denne regionen. Esparto er et fiber produsert av to gressarter, Stipa tenacissima og Lygeum spartum.

Førstnevnte er endemisk for de vestre kystområdene ved Middelhavet, og vokser i Spania, Portugal, Marokko, Algerie og Libya. Det er denne arten som er grunnlaget for esparto-produksjonen i Águilas-området. Esparto-fiber brukes til å lage bl.a. snorer, kurver og espadriller, en type sko som før var vanlig blant bønder i Sør-Spania.

 

I hule ved Cala Cerrada nær Águilas.

 

Trivelig avslutning

Vi besøkte Cala Cerrada en solblank septemberdag, den siste dagen i vår Spania-ferie i år. Vi kjørte ned fra Los Alcázares, en times kjøring unna. Målet var å slappe av med soling og bading, men før sola og varmen ble for sterk, tok jeg en liten runde med kameraet.

Jeg kikket på hulene i klippeveggene, og kløv opp på Punta Parda hvor fjellformasjonene ga flere fine fotomotiv. Cala Cerrada er utvilsomt en perle på denne delen av kysten, og vel verdt turen.

 

Ved Cala Cerrada nær Águilas.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 09.11.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.