Ikke langt fra Flesberg i vakre Numedal ligger et spesielt godt bevart gårdstun. I skogen øst for dalen finner vi Dåsettunet, et over 300 år gammelt gårdsanlegg der husene fortsatt står på sin opprinnelige plass.

 

Fra seter til gårdsbruk

I skogen øst for Flesberg i Numedal ligger Landegrenda, et bygdelag med spredte gårdsbruk i et fint kulturlandskap. Et par kilometer nordvest for grenda finner vi den gamle gården Dåset.

Informasjon om gårdens eldre historie er mangelfull. De eldste offisielle nedtegnelsene om bruket stammer fra 1600-tallet. Men Dåset kan ha blitt ryddet allerede i vikingtida.

Lokale historikere mener at eiendommen kan ha tilhørt Prestegården, som før hadde navnet Flesberg. Folket på Flesberg gård brukte trolig Dåset som seter i begynnelsen, med vanlig seterdrift i sesongen.

 

Dåsettunet nær Landegrenda, Flesberg.

 
Ellers ble setra også benyttet som utgangspunkt for jakt og fiske i de store skogsområdene på østsiden av Numedal. Når Dåset gikk fra seter til fullverdig gård er uklart, men det er sikkert at gården er en av de eldste i Flesberg.

Svartedauden kom til landet rundt 1350, og utryddet store deler av Norges befolkning. Dåset ble liggende ubrukt og bortglemt, og ingen på Prestegården gjorde krav på stedet. Dermed ble Dåset underlagt gården Lande i det som etter hvert ble Landegrenda.

 

Ved Dåsettunet, Flesberg.

 
De eldste skriftlige kildene forteller at en slekt fra Lande flyttet til Dåset i 1661. Gården hadde god tilgang på tømmer, og i tilleg var det gode jakt- og fiskemuligheter. Det ga familien på gården et godt grunnlag for naturalhusholdning, og de kunne livnære seg med både kyr, småfe og hester.

Sølvverket på Kongsberg ga også ekstra inntekter til Dåset. På 1700-tallet var gården pålagt å levere kull og lakterved til gruvedriften. Lakterved var korte tømmerstokker tilpasset gruvegangene, og ble brukt til fyrsetting.

De siste brukerne som bodde fast på Dåset gikk bort i 1909 og 1925. Det ble slutt på husdyrhold i 1922, og ingen av etterkommerne ble fastboende. Gården ble igjen brukt til seterdrift utover på 1950-tallet.

 

Veslelåven ved Dåsettunet, Flesberg.

 

Bygdetun i Flesberg

På 1970-tallet begynte man å diskutere om Flesberg skulle ha et eget bygdetun, og da kom Dåset fort opp som en mulighet. Alle bygningene på gården var gamle, uten nyere påbygg av noe slag.

Gården var og er fortsatt i privat eie, men i 1977 fikk Flesberg kommune en avtale om å disponere gården mot vedlikehold av bygningene. Siden er det utført mye restaurering og vedlikeholdsarbeid på Dåset.

Dåsettunet skiller seg fra mange andre bygdetun ved at bygningene står i sitt opprinnelige miljø, og ikke er flyttet hit fra andre gårder i området. Noe som er vanlig ved bygdemuseer av denne typen.

 

Ved stuebygningen på Dåsettunet, Flesberg.

 
Den eldste bygningen på gården er låven fra 1589. Den er datert ved å telle årringer i bygningens tømmer. Ellers stammer husene fra 1600- til 1800-tallet.

Noen av bygningne ble først flyttet til Lågdalsmuseet ved Kongsberg, men senere flyttet tilbake. Bare et kvernhus fra Dåset står igjen på museet.

I dag består Dåsettunet av 19 bygninger, som står på sin opprinnelige plass. Dette inkluderer stuebygningen der den eldste delen stammer fra 1691, med utvidelser fra rundt 1730 og 1797.

Øvrige bygninger er bl.a. loft, bu, kjellerbu og badstue fra tidsrommet 1650-1750, sommerstue fra rundt 1650 til 1670, og kåmmår (do) fra 1858. Det var også en hoppbakke fra rundt 1950 på stedet, med bakkerekord på 36,5 meter. Bakken er nå borte.

 

Stuebygningen på Dåsettunet, Flesberg.

 
Dåsettunet er et unikt bygdetun der det sommerstid arrangeres «Dåsetsøndager», med oppvisninger i folkemusikk og folkedans, og servering av lokal mat.

Veien til Dåsettunet er skiltet fra Flesberg sentrum ved Flesberg stavkirke, som ligger langs fylkesvei 40 gjennom Numedal. Tunet og den omkringliggende skogsstien er alltid åpent for besøkende, men bygningene er bare unntaksvis åpne.

Åpne dager og ulike arrangementer som “Dåsetsøndag” annonseres på Dåsettunets Facebook-side, og på Flesberg kommunes hjemmesider. Bygdetunet er uansett alltid verdt et besøk.

 

Bu og loft på Dåsettunet, Flesberg.

 

Kilder:
Sigurd Vinger – Flesberg-boka bind II, Flesberg kommune 1990.
Dåset – Flesberg bygdetun, Flesberg kommune (hentet 09.07.2026).
Dåsettunet, Wikipedia (hentet 09.07.2026).

 

Se flere bilder fra Dåsettunet

 
Publisert 12.07.2026. Sist oppdatert 12.07.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.

 

Kategorier: Kulturminne