Tilbake i Bryce Canyon
Etter den fine opplevelsen på Paria-platået satte vi nok en gang kursen nordover, fra Arizona og over til Utah. Vi hadde Moab og Canyonlands i sikte, men dit var det ennå ganske langt. Det led dessuten mot kveld, så etter en matbit i Kanab bar det fort videre på highway 89. Vi tenkte å svippe innom Cedar Breaks National Monument, og kjørte opp en avstikker til et høytliggende og snødekt fjellandsskap. Etter 35 km kjøring viste det seg at veien inn til området var vinterstengt, så da ble det 35 km tilbake til highwayen med uforrettet sak. Men nå nærmet vi oss atter Bryce Canyon, så da passet det ganske fint å stoppe der idet dagslyset var på hell.
Kveld ved Bryce Canyon, Utah.
Pink Cliffs
Bryce Canyon National Park ligger på den langstrakte fjellryggen som kalles Pink Cliffs, et navn som ikke er helt uten grunn. Vi kjørte ut til Bryce Point før vi tok kvelden, og fikk se det svære amfiet uten tåke og snøvær. Et flott lys ble skapt av den synkende sola bak et skydekke med noen sprekker, og selv om det var ganske kjølig her nesten 3000 m.o.h. var det fin avslutning på dagens etappe.
Soloppgang ved Bryce Canyon, Utah.
Soloppgang
Etter en god natts søvn på Ruby’s Inn, stod jeg opp tidlig for å se om soloppgangen kunne gi noe fint i kameralinsa. En kjapp titt ut av vinduet bekreftet muligheten, så jeg hoppet i klærne og kjørte de få kilometrene ut til Bryce Point. Her ble jeg begeistret vitne et nydelig fargespill i det lette skydekket da sola kom opp. Jeg fant også tid til å besøke vakre Paria View like ved, med høye tårn og spir i fargerik sandstein. Dette ble min fjerde visitt i Bryce Canyon, og enda en super start på en ny feriedag.
Morgen ved Paria View, Bryce Canyon National Park.
Se flere bilder fra denne turen
