Folgefonna er en av de største isbreene på det norske fastlandet. Men som andre breer smelter den. På Nordfonna har det siden 1989 vært et sommerskisenter, men nå har naturen satt en stopper for driften.
Den hvite kappen over Hardanger
Når du hører navnet Hardanger, tenker du kanskje først på fruktblomstringen langs Hardangerfjorden om våren. I alle fall gjør mange det. Men dette mangfoldige distriktet har mye mer å by på.
Som bakgrunn i bilder av fruktblomstringen kan man ofte se Folgefonna. Isbreen troner som en hvit krone på toppen av fjellene på vestsiden av Sørfjorden, eller østsiden av Kvinnheradsfjorden og Maurangerfjorden om man ser den fra den kanten.
Folgefonna er delt i tre, og Sørfonna (154 km²) er det norske fastlandets tredje største isbre, etter Svartisen og Jostedalsbreen. De to andre delene er Midtfonna på 10 km², og Nordfonna som dekker 26 km².
Isdekket når høyest på Sørfonna, litt øst for turisthytta Fonnabu. Det høyeste punktet på isen ligger 1648 m.o.h. Men Nordfonna er ikke langt bak, her er høyeste punkt 1644 m.o.h.
Høst ved Møsevatnet nær Folgefonna.
Kjente brearmer fra Folgefonna er Buarbreen på østsiden, og Bondhusbrea i vest. Begge er utløpere fra Sørfonna. Fra Nordfonna er Dettebreen et blikkfang sett fra Sørfjorden.
I 2005 ble Folgefonna nasjonalpark opprettet som den 25. av Norges nasjonalparker. Verneområdet dekker 545 km², og ligger i kommunene Kvinnherad, Etne og Ullensvang, alle i Vestland fylke.
I tillegg er det opprettet fire landskapsvernområder som grenser opp til nasjonalparken. Det er Ænesdalen, Bondhusdalen, Hattebergdalen og Buer. Alle har som formål å ta vare på den vakre og særpregede vassdragsnaturen i området. Til sammen utgjør alle verneområdene rundt 600 km².
Forfalt skitrekk på Folgefonna.
Skisenter konkurs
Som følge av klimaendringene vi alle kjenner så altfor godt nå, smelter breer over hele verden. Folgefonna er ikke noe unntak. Flere av breearmene har trukket seg hundrevis av meter tilbake.
Bretunga på Bondhusbreen er f.eks. ikke lenger synlig fra den kjente utsiktsplassen ved nordenden av Bondhusvatnet. Et viktig element i det vakre fotomotivet her er dermed borte.
På nordsiden av Nordfonna har den smeltende breen fått flere konsekvenser. Siden 1989 har det vært drevet et sommerskisenter her, med skitrekk opp på breen.
Forfalt heiskonstruksjon ved Folgefonna Sommarskisenter.
Det går asfaltert vei fra Jondal og opp til skisenteret, som ligger 1199 m.o.h. Store deler av veien er bygget i forbindelse med kraftutbygging i området.
Skisenteret åpnet i juni 1989, og hadde i begynnelsen tre mobile tautrekk med en samlet lengde på 900 meter. Senere ble det kjøpt et T-trekk fra 1970-tallet som er brukt fram til i dag.
I bunnen av bakken var det i begynnelsen en enkel varmestue, men senere ble det bygget et stort servicebygg med restaurant og skiutleie. Men økonomien i senteret har over flere år vært utfordrende, og høsten 2024 ble selskapet slått konkurs.
Ved Folgefonna Sommarskisenter.
Natur i fare
Ett år har nå gått, og mulighetene for videre drift av skisenteret synes å være små. Skiheisen har kollapset, og vaiere og stålkonstruksjoner ligger nå nede på breisen. Maskiner og bygninger virker å være overlatt til naturkreftene.
Enn så lenge vil ingen vedkjenne seg ansvar for å rydde opp, og det vil bli vanskeligere jo lengre tid som går. Vaiere og stålbjelker vil antakelig smelte ned i breisen, og dermed bli mer arbeidskrevende å fjerne.
Det er å håpe at anlegget blir ryddet opp i. Det er ikke akseptabelt at så mye avfall og bygningsrester blir liggende i sårbar høyfjellsnatur. Det ligger også tett inntil grensene for Folgefonna nasjonalpark.
Ved Folgefonna nær Jukladalstjørni.
På tur til breen
Denne høsten har snøen latt vente på seg i Vestlandets fjellverden. I tillegg var forrige vinter også ganske snøfattig i denne delen av landet.
Dette ville jeg utnytte i min egen naturfotografering, spesielt med drone. Som jeg har mast om mange ganger i mine artikler om emnet, så er breer gjerne flottest om høsten. Nettopp fordi snødekket er mindre.
Denne høsten var mulighetene som nevnt ekstra gode, og Folgefonna Sommerskisenter er et enkelt utgangspunkt for besøk ved bre siden veien går helt opp til iskanten.
Bresprekker på Folgefonna.
Jeg tok turen opp dit allerede i september, men svært sterk vind gjorde dronefotografering uforsvarlig. Da endte jeg opp med å kjøre videre til Jostedalsbreen, og avla Briksdalsbreen et besøk.
Nå hadde det blitt midten av oktober, og snøen hadde fremdeles slitt med å etablere seg. Jeg ville derfor gjøre et nytt forsøk ved Folgefonna, og tok igjen turen over fjellet mot vest.
Etter en flott soloppgang på Haukelifjell kjørte jeg på nytt opp fjellveien fra Jondal. Denne gangen var det helt vindstille oppe ved breen, men det hadde kommet et lite snødryss som dekket mye av blåisen.
Ved Folgefonna nær Jukladalstjørni.
Jeg hadde tenkt å gå en kort tur over fjellet mot Juklavatnet, men innså at svabergene her hadde blitt sleipe og glatte som følge av snøfallet. Da ble det å benytte drone ved breen nær skisenteret.
Dette er et av få steder det er lov å bruke drone over Folgefonna, siden mesteparten av breen ligger innenfor Folgefonna nasjonalpark.
Jeg fikk tatt fine bilder av breisen fra lufta, og det tynne snødrysset gjorde sitt til at bresprekkene sto mer i kontrast til resten av blåisen.
Forfalt heiskonstruksjon ved Folgefonna Sommarskisenter.
Det konkursrammede skisenteret med de forfalte restene av skiheisen sto også i skarp kontrast til den sårbare fjellnaturen på og ved breen. Det ble en god illustrasjon på følgene av menneskeskapte klimaendringer.
Skisenteret kan neppe sies å ha dekket en samfunnskritisk funksjon. På en måte kan ruinene av skiheisen være et bilde på menneskelig dekadense og følgene av den på klima og natur.
Uansett er det å håpe at noen tar ansvar for opprydding i anlegget, og at breen igjen kan få ligge der urørt. I alle fall til naturen selv har smeltet den ned. Med eller uten menneskers hjelp.
Ved Folgefonna nær Jukladalstjørni.
Kilder:
Folgefonna sommerskisenter, Wikipedia (hentet 24.11.2025).
Even Norheim Johansen – Skiheis på Folgefonna sommarskisenter har kollapsa, NRK (hentet 24.11.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 27.11.2025. Sist oppdatert 27.11.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
