Så er vi der igjen. I Romsdalen, Norges Yosemite. I dalen jeg aldri går lei av. De enorme, stupbratte fjellveggene på begge sider har en tiltrekningskraft på meg som jeg ikke kan forklare så godt.
Romsdalen – En breskapt naturkatedral
Vi skal nok en gang til fjell- og fjordkommunen Rauma. Den ligger omtrent midt i de indre strøkene av Møre og Romsdal, og har rundt 7500 innbyggere. Landskapet domineres av den blå Romsdalsfjorden og de alpine Romsdalsalpene. Og ikke minst den fantastiske Romsdalen.
Det kan absolutt forsvares å kalle Romsdalen for Norges Yosemite Valley. Den berømte dalen i California er kjent for det samme: Kilometerhøye, loddrette fjellvegger. Fossefall på mange hundre meter. Grønne enger i dalbunnen.
Men der Yosemite varter opp med lys granitt, er det mørk gneis som gjelder i Romsdalen. En såkalt dypbergart, dannet langt inne i jordskorpa for 1800-1600 millioner år siden. Siden ble den omdannet i den geologiske tidsperioden silur, for rundt 443-416 millioner år siden.
Ved Rauma i Romsdalen.
Gneis er steinhard, bokstavelig talt. Men heller ikke den har klart å motstå alle eroderende krefters mor: Breisen. Istidene har herjet fælt med gneisen i og rundt Romsdalen. Hoveddalen, sidedalene, botnene og de sylkvasse fjellrekkene er alt sammen et resultat av isbreenes evige graving, spyling og sliping.
På barneskolen lært vi om u-daler og v-daler. Der sistnevnte er skapt av elveerosjon, er u-dalene et resultat av isbreenes arbeid. Og Romsdalen er nettopp en u-dal. Kanskje den mest spektakulære vi har.
Romsdalen med Romsdalshorn og Trolltindan.
Turistmekka
Når det kommer til landskapsprakt, kan Romsdalen sammenlignes med hva som helst i verden, og likevel komme godt ut av det. De stupbratte fjellene tårner seg opp i kjente topper som Vengetindan og Romsdalshorn, begge på østsiden av dalen.
På vestsiden finner vi den spektakulære tinderekka i Trolltindan, nesten 1800 m.o.h. En dominerende del av disse fjellene er den gigantiske Trollveggen, Europas høyeste loddrette stup.
I dalbunnen veksler elva Rauma mellom stille loner, og fossende stryk. Elva er varig vernet mot kraftutbygging, som en av få store vassdrag som har slikt vern i Norge. Historisk er Rauma kjent som en av Norges beste lakseelver, men har i de senere årene slitt med lakseparasitten gyrodactilus salaris.
Bratte fjellsider nær Horgheim i Romsdalen.
Området i og rundt Romsdalen har mange kjente turistattraksjoner, og tiltrekker seg titusenvis av turister hvert år. Sommertrafikken er naturlig nok størst, med Trollveggen og Trollstigen som store trekkplastere.
En ny og populær attraksjon er fotturen over Romsdalseggen, som fjellkammen mellom Mjølvafjellet og Nesaksla nå kalles. Mellom sistnevnte og Åndalsnes sentrum er det bygget en gondolbane, som tar turistene komfortabelt opp og ned.
Hvor bra dette tiltaket er i forhold til bærekraftig turisme, er det delte meninger om. Men banen er bygget, og restauranten på toppen har godt besøk. Om du ikke ønsker å benytte letteste vei til fjells, kan du bruke beina i Romsdalstrappa.
Trollveggen ved Romsdalen.
Trolltinder og Trollvegg
Turismen i Romsdalen kan spores tilbake mer enn 200 år. Det var ikke snakk om noen masseturisme som i dag, for på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det bare de økonomisk bemidlede som kunne reise.
Den som utvilsomt betydde mest for turismens barndom i Romsdalen, var den tyske keiser Wilhelm II. Han næret en sterk fascinasjon for fjellene som omgir dalen, og han besøkte Romsdalen hele åtte ganger.
Det var spesielt Trolltindene som fanget oppmerksomheten hans. Han kunne sitte i timevis på verandaen ved Horgheim Hotel, og se mot tindene og de enorme fjellveggene.
Og det er ikke så rart. Disse fjellene er unike i både norsk og europeisk sammenheng. Trollveggen reiser seg 1000 meter loddrett opp fra en 700 meter høy steinur. Stupet er Europas høyeste i sitt slag.
Morgen ved Arnehølen i Rauma, Romsdalen.
Mer enn hundre år etter den gamle keiserens siste besøk i Romsdalen, står jeg nok en gang ved Raumas bredder og ser opp mot de takkete tindene over den enorme fjellveggen. Jeg har vært her mange flere ganger enn den tyske keiseren rakk, men i likhet med han går jeg aldri lei.
Jeg er tidlig ute. Klokka har ennå ikke bikket 06:00 da jeg har rigget til stativet på noen steiner ved et fossestryk. Trollveggen ruver mørk og mektig på den andre siden av elva og dalen. Soloppgangen er et kvarter unna, men jeg håper på en glød av varme farger oppe i fjellveggene.
Det er noen lette skyer på himmelen, men det blå har overtaket. Noen tåkedotter kommer og går oppe mellom tindene. Dette er forhold som kan skape skikkelig magi om sola kommer til. Det avgjøres av eventuelle skyer lenger øst, men høye fjell sperrer sikten i den retningen også.
Morgensola farger Brudgommen i Trolltindan, Romsdalen.
Jeg må bare håpe at morgensola gjør seg gjeldende etter hvert. Klokka passerer seks. Det føles som det går sakte, men er det ikke en anelse av rødlige toner der oppe nå?
Noen tåkedotter samler seg rundt Store Trolltind, den høyeste av Trolltindan med 1788 m.o.h. Og med ett dukker toppen av Brudgommen frem inne i tåkedotten. Sola farger den med varme toner i et flott motiv som jeg klarer å fange før det er borte.
Flere solgløtt kommer, og naturen viser frem mye av det jeg håpet på da jeg karret meg ut av senga denne aprilmorgenen. Jeg driver på et par timer nede ved elva, før jeg tar meg tilbake til bilen.
Aprilmorgen under Trolltindan, Romsdalen.
På denne turen til Nordvestlandet har jeg med min kjære datter, men hun er ikke så interessert i å hale seg ut av senga så grytidlig. Så nå drar jeg tilbake til Åndalsnes for frokost og utsjekking fra overnattingsstedet vårt.
Så tar vi sammen en ny tur opp i Romsdalen for å beundre de delvis snøhvite fjellene, som nå er badet i skarp aprilsol. Det er et like majestetisk syn som alltid.
Jeg tar frem dronen, og flyr den noen hundre meter opp langs Norafjellet. Her får jeg fotografert yndlingsfjellene mine fra enda en vinkel, før vi peker nesen utover mot Romsdalskysten.
Trolltindan og Trollveggen ved Romsdalen.
Kilder:
Per Hohle – Trolltinder og Trollvegg, Grøndahl & Søn Forlag 1981.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 25.04.2026. Sist oppdatert 25.04.2026.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
